100% NORMAL

Noen ganger hater jeg barn. Det er som regel når jeg er på jobb. Også er det som oftest foreldrene jeg egentlig hater (og det er bare akkurat da).
Senest i går var noen av disse innom. For det første sto foreldrene å prata med en venn så lenge at de andre i køen ble irriterte (fordi de var så opptatt med å skravle at de ikke fikk betalt). Og ungene løp fram og tilbake på pakke-benken (jobber på Rema som en gang var Lidl, og der er det pakke-benk langs hele vinduet). Plutselig var det en av ungene som løp på gulvet, og jeg tror faktisk han løp rett inn i vogna med hodet/ansiktet først. Stakkars gutt, sier du. Karma, sier jeg.
De hadde løpt fram og tilbake i 5 minutter og foreldrene sa rolig "ikke gjør det" før de fortsatte å prate. De sa det én gang. Og ungene fortsatte å løpe. Så da var det fortjent med en kræsj.

Moralen er: Karma kommer å sparker deg i rompa hvis du har fortjent det (noen ganger er det ufortjent og...)

Nå skal jeg hoppe i dusjen. Jeg skal nemlig ha med Victoria og Nikoline til Solberghallen for å se på Agility. Tror det kan bli morsomt!