el-rull

I dag satt jeg ute hos pappa og spilte Ligretto med mine kjære søsken. Jeg tittet ut på veien og så en fyr komme rullende med elektrisk rullestol. Jeg humra litt for meg selv og tenkte at dette var et underlig sted å kjøre. Pappa bor nedi en dump, liksom. Altså oppoverbakker uansett hvor du skal. Vi lo litt av han som var på avveie og fortsatte spillet.
Fem minutter senere kommer han rullende inn på plassen og spør om han kan kjøpe litt strøm. Han hadde gått tom og hadde ikke nok strøm på batteri til å komme seg opp bakken. Jeg skal ærlig innrømme at jeg lo litt inni meg ved tanken. Men tenk å gå tom for strøm og ikke ha mulighet til å komme seg hjem? Jeg håper jeg aldri trenger å oppleve noe sånt. Han hadde vært uheldig å falt på noen trestubber da han jobba i skogen, og siden da hadde han vært lenka til stolen med lite bevegelsesevne. Og nå var det like før han ikke kom seg hjem fordi han ikke hadde nok strøm.
Jeg kan kanskje ikke løpe spesielt langt eller fort, men jeg kan hvertfall bruke bena! Og det er faktisk noe å være glad for, så det er jeg!

I morgen er det utstilling. Første gangen jeg skal se vesle Jamie i ringen.
Pics will follow!