Syyyk

Jess sir. Jeg har lenge sagt at jeg bare hoster litt og er litt snufsete, men nå har jeg endelig innsett fakta og innrømmet at jeg er syk. Øyer og nese renner, halsen er slimete og irritert, hodet gjør litt småvondt og formen har vært relativt mye bedre. Jeg var hjemme fra skolen i går, men i dag er jeg tilbake. Ikke fordi jeg føler meg så fantastisk mye bedre, men fordi jeg får dårlig samvittighet fordi mutter'n, da jeg lo litt høyt i går kveld, kommenterte at jeg ikke virka så veldig syk.
På en eller annen underlig måte klarer hun alltid å få meg til å føle meg som en løgner. At jeg bare later som jeg er sjuk. At det et eller annet sted står at jeg ikke kan bli syk, og at jeg er imun mot alt som heter virus og bakterier.. Men sånn er det ikke, kjære mor. På lik linje med resten av ungeflokken kan også jeg bli syk. Eneste forskjellen er visst at det ikke er så nøye når jeg er syk. Mens søstra mi (som er 1 år yngre) kan vri seg unna alt med de tre magiske ordene "jeg er syk" bare hun har antydning til snørr i nesa, får jeg kjeft hvis jeg ikke har tømt oppvaskmaskinen, selv om øya mine renner så mye at jeg ikke kan se annet enn tåke.
I tillegg tror jeg det er noe i veien med termometeret vårt.. I går viste det 35,7 (eller noe sånt. Normal kroppstemp. er som kjent 37 grader.) Man skal legge til en halv grad, så da blir det 36,2. I dag var det 36,3 (som tilsvarer 36,8) I og for seg greit, men et stykke under normal kroppstemp. Kanskje det er meg det er noe galt med..? Hmm...

Dette høres veldig ille ut, og jeg overdriver nok litt. Men jeg tror ikke jeg overdriver så veldig mye..
En ting er hvertfall sikkert: Jeg har aldri vært så klar for å flytte ut, som det jeg er nå. Det gjør nesten vondt å tenke på at det hvertfall er tre måneder igjen..

Helt til slutt vil jeg bare nevne den tåpelige oppgaven vi har fått av bilde-lærer'n vår; John. Vi har, nok en gang, fått en selvvalgsoppgave. Jeg tror det er fordi John ikke gidder å finne på oppgaver til oss, og at han egentlig er litt lei av hele klassen. Jeg kan bygge litt mer under dette utsagnet fordi jeg spurte følgende spørsmål (med svar):
C: Hvor mange bilder skal jeg levere?
J: Det er opp til deg..

C: Jeg har tenkt litt på å fortsette med det jeg tok bilder av sist..
J: Ja, det kan du jo, men du må tenke på hva du vil jeg skal vurdere..

Han har liksom ikke gjort noe annet enn å sette en tidsfrist.. Resten av oppgaven er det vi selv som må lage. Sikkert greit, men vi kan jo ikke fortelle han hvordan han skal vurdere bildene våre...?

Køben

Det går bare lenger og lenger tid mellom hver gang jeg skriver. Jeg skjønner ikke hvor det blir av all tiden og energien jeg før hadde til å skrive i bloggen.. Anyways. Forrige uke var jeg i København. Det var en helt herlig tur, uten bekymringer. Spreke som vi var gikk fra båten til Nyhavn (det tok en liten stund, men vi kom fram til slutt). Vi møtte Dina, var på Nationalmuseet, så Kastellet, kjøpte bursdagsgave til Tobias, handal litt mat, tok en øl, spiste og var en tur innom skolen til Dina. Vi rakk ganske mye i løpet av de seks timene vi var i land.
Her er noen bilder: