Tungt handikap

Jeg er ikke kjent for å ha den største partyblæra, så jeg måtte selvfølgelig på do etter filmen. Tissatrengt som få spant jeg inn på nærmeste toalett (eller do som vi sier), som var et handikaptoalett.

Jeg klemte ut de edle dråper og strakk meg deretter mot toalettpapiret (heretter kalt dopapir, eventuelt dasspapir for de mindre sofistikerte leserne, ja jeg mener deg søster'n). Og det er her problem nummer èn dukker opp. Jeg rekker faktisk ikke bort til dopapirholderen som er plassert på veggen bak doen. Ikke bare rett bak men akkurat så langt bort at jeg må lette litt på venstre skinke for å nå bort til metallboksen. Jeg er hverken fysisk eller psykisk handikappet (eventuelle bemekninger angående denne uttalelsen kan dere holde for dere selv), men jeg slet virkelig med å få tak i enden på papirrullen, som selvfølgelig var å finne øverst på rullen. For dere som aldri har vært borte i en av disse offentlige dorullholderne kan jeg fortelle at den øverste delen på rullen er den delen som er best beskyttet inne i metallholderen, da åpningen er på undersiden.
Jeg sitter nå helt på kanten av dosetet med hånden godt oppe i dorullholderen mens jeg forsiktig prøver å få den tre kilo tunge dorullen til å snegle seg rundt slik at jeg kan få tak i enden. Etter mye slit får jeg endelig tak i enden og begynner å dra. Som nevnt tidligere er selve dopapirrullen tyngre enn bikkja vår og papiret er like tynt som en vilkårlig Hollywood-stjerne, hvis vi da legger to og to sammen ser vi at dette slettes ikke går opp. Papiret ryker etter 12,5 cm og du kan starte forfra med å finne enden, snurre do-hjulet osv.

Etter et par minutter har jeg samlet nok papir til å gjøre meg ferdig og går for å vaske hender. Her er det ingen problemer siden vasken er i hoftehøyde, papirdispenseren i høyde med overkroppen og med søplebøtta skrudd fast i veggen like under. Helt greit og enkelt. For meg. Men hva hvis den vesle stumpen min hadde vært permanent plassert i en rullestol? For det første hadde jeg aldri klart å nå fram til dopapiret, med mindre jeg hadde en spesiallaget klypetingest laget spesielt for å få tak i dopapir på handikapptoalett. For det andre hadde jeg ikke nådd fram til papiret etter at jeg har vasket hender. Ikke nødvendigvis fordi det henger så høyt oppe, men fordi søplebøtta sperrer veien slik at jeg ikke kommer fram med rullestolen. Herlig, ikke sant?
Dette gjelder selvfølgelig ikke for de som har et handikap som gjør at armene blir 1,5-2 meter lange og kan bøyes i allverdens underlige vinkler, da er dette toalettet spesialbygget bare for deg!