Sånn kjapt

Jessda peepz...
Jeg har slutta på skolen.
Det gikk plutselig opp for meg at jeg ikke er klar for studier.
Jeg har lyst til å leve litt først. Få mer livserfaringer og oppleve litt.
Jeg vet fortsatt ikke hva jeg skal. Kanskje reise, eller bare jobbe. Hvem vet!?
Anyways...
Jeg har kost meg kjempemasse i klassen, og dere får stå på videre. Jeg hadde definitivt sendt ungene mine på en skole hvor dere er lærere! Og lykke til på eksamen!

Dogs4all

06.05: Alarmen til Guro ringte, og jeg overbeviste Guro om at det gikk fint å sove litt til.
06.30: Alarmen min ringte og det var bare å komme seg opp av senga.
Styr og stell med matpakkesmøring, kaffekoking, hundelufting og dusjing før avgang klokka halv 8. Selvfølgelig kom vi oss ikke avgårde til halv 8! Men da klokka tippa 8 var vi hvertfall på vei mot Lillestrøm og hundeutstilling.
Og det er her jeg sitter nå. Ved dalmatinerklubbens stand på varemessa i Lillestrøm. Jeg priser meg lykkelig for at jeg har med vesle pc'n og internett. Det her kunne blitt veldig kjedelig, men akkurat nå er det som en helt vanlig forelesning. Bare bedre. Tjo og hei!

Ja, også har jeg slutta på skolen. Jeg var visst ikke klar for studentlivet likevel, og vil heller få litt mer livserfaring før jeg bestemmer meg helt for hva jeg vil bli. Så vet du det!

Feil vei i krysset

Har du noen gang gått deg vill?
Jeg gjorde det i Bergen en gang. Guro og jeg hadde vært på byen og skulle famle oss tilbake til K&M hvor vi bodde de dagene vi var i Bergen. Litt småfull begynte ferden fra byen og oppover/nedover (ikke veit jeg) til der K&M bodde. Vi gikk i omtrent en time før det plutselig slo oss at vi nå skulle vært tilbake, men det var vi ikke.
Vi labbet fortsatt rundt i et spindelvev av veier mens vi fortvilet brukte fjellene til å navigere (tro det eller ei, men det funket faktisk). Begge var sikre på at DEN veien var den riktige veien, men etter hvert ble vi i tvil og måtte til slutt gi opp og ringe 1881. Man skulle tro at det da tok 5 minutter å finne fram, men de ba oss gå oppover noe som ikke virket naturlig i det hele tatt. Vi fulgte deres råd, men ga fort opp og ringte tilbake igjen. Denne gangen fikk vi beskjed om å gå nedover. Vi gikk i en drøy halvtime til, fortsatt med veiledning fra 1881 (som forøvrig blakket oss begge den kvelden...). Etter mye om og men kom endelig fram til noe vi gjenkjente. En shell-stasjon. Men dette skjedde ikke før vi hadde gått rundt i omlag to timer uten anelse om hvor vi skulle. Og når vi endelig kom fram skulle jeg ønske at jeg var hjemme i min egen seng, som da sto i Svelvik.
Og det er omtrent den følelsen jeg har nå. Jeg kunne sverget på at jeg gikk den riktige veien, men nå er jeg veldig usikker. Jeg vet ikke om jeg vil nå den endestasjonen jeg er på vei mot, eller om jeg i det hele tatt klarer å holde meg på rett vei for å komme dit.
Av og til får jeg et blaff av pågangsmot. Det samme blaffet som jeg fikk i Bergen. Det som sa at jeg snart er fremme og at jeg har vært flink og valgt den rette veien, men jeg er ikke så sikker på om dette er riktig vei.

Tanken på alt ansvaret skremmer meg litt, vil jeg egentlig ha så mye ansvar? Vil jeg virkelig sitte å rette prøver eller planlegge undervisning hver kveld?
Dette er selvfølgelig fryktelig kjedelig å tenke på hele tiden, for jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Og denne gangen kan jeg ikke ringe 1881...

Nada

Nå har jeg saumfart hjernen opptil flere ganger i håpet om å finne noe som provoserer meg. Men i dag er det tomt (når du ser bort fra mitt dype elsk/hat forhold til kollektiv trafkk, altså).
Det er absolutt ingenting som gjør at jeg tenker "nei fyfaeninnihælvette-det-der-var-teit". Jeg kjenner at jeg egentlig er litt likegyldig. Litt..
Men det kommer nok tilbake i morgen. Ryktene skal ha det til at klassens norsk-forelesninger er kraftig rammet av en nynorsk-epidemi. Det fryktes at denne epidemien vil ramme flertallet av studentene. Symptomer på at nettopp du har blitt rammet av denne hensynsløse epidemien:
1. Du er uforklarlig søvnig og slapp
2. All tale fra foreleser høres ut som kinesisk eller et annet fremmed-språk
3. Du har en følelse av at hjernen bare er grøt som ikke klarer å suge til seg informasjon

Men frykt ikke! Det finnes opptil flere kurer for å overleve dette:
1. ta notater. Selv om det interesserer deg midt i ryggen kan det faktisk tenkes at du lærer noe som er nyttig å vite før eksamen
2. Blir nr 1 for vanskelig kan du alltids benytte deg av nettets muligheter. 123spill, facebook og youtube er bare noen av mine favoritter. Det lønner seg forøvrig å ha ørepropper hvis man velger den siste.
3. Dersom punkt 1 og 2 er umulig å gjennomføre er det bare å lene seg tilbake, lukke øynene og la søvnen ta overhånd. Det er det eneste fornuftige å gjøre!

Sånn ellers kan jeg dele med dere at jeg i skrivende stund sitter i den nye leiligheten og drikker julebrus<3 mens Pepper ligger i senga mi og sover. Løwli!

Så nå er det bare å pakke ut litt og deretter vente på at det skal bli fredag. For da er det endelig helg! (for de som ikke visste det...)

Den dummest dagen

Nå har det skjedd mye på kort tid. Det føles hvertfall sånn, men det kan være det føles sånn fordi alt har blitt snudd på hodet. Hvertfall delvis.

Lørdag var vi i Oslo med dalmis-Pepper. Gutten hadde blitt invitert til å rusle på catwalken under årets artigste arrangement: "Oslo goes Hollywoof".
Dette er et moteshow arrangert av en amerikaner ved navn Marietta Losada, og konseptet er nytenkende og morsomt. ML, som forøvrig også er designer, har alliert seg med nasjonale og internasjonale designere for å lage et shop til inntekt for Norges Blindeforbund og Lions Førerhundskole.
Personlig syns jeg moteshow virker ganske dritt, men denne kvelden var utrolig morsom. Masse underholdning, samt at en av modellenes tre "show" inneholdt hundene. Og ja, vår Pepper var med på catwalken. Vi var selvfølgelig livredde for at gutten skulle sprinte ned fra scenen med en stakkars modell på slep, men hans oppførsel gikk over all forventning. Han oppførte seg rett og slett eksemplarisk, og jeg skal ærlig innrømme at jeg hadde en liten stolthetståre i øyekrokken.


Pepper sammen med designer Marietta Losada på den røde løperen. (Ja, det er faktisk jeg som har tatt bildet *stolt*)

Så over til den dårlige nyheten..
Vi har lenge vurdert Pirills helsesituasjon. Hun har kraftig PL (en sykdom i bakbena) og har det veldig vondt når høstværet kommer, hun virker også tydelig deprimert på dager hvor solen ikke skinner fra en skyfri himmel.
Vi har vært mye fram og tilbake angående hva som er best for Pirill kontra hva vi EGENTLIG vil gjøre. Det skal ikke tviles på at denne avgjørelsen er nøye gjennomtenkt og tvilt på over et helt år, men nå var altså tiden inne.
Mandag, i går, kjørte vi til dyrlegen. Her fikk Pirill endelig hvile. Hun krøllet seg sammen til en ball, som hun alltid gjør, kikket opp på Guro og sukket før hun la seg for å sove.
Jeg hadde virkelig aldri trodd at den vesle gneldrebikkja skulle klare å komme så langt under huden på meg, men det har hun klart og det til den store gullmedaljen. Jeg tror ikke jeg har grått så mye noen gang. Det føles hvertfall ikke sånn.
Det er veldig tungt å ikke føle varmen fra den bittelille hundekroppen under dyna, men vi vet at vi har gjort det rette. Hun trenger ikke ha det vondt lenger, og som vi så fint sier det:
Pirill er i hundehimmelen. Der ligger hun på en rosa sky og spiser ostepop mens resten av hundehimmelen behandler henne som deres ukronede dronning.
Og det er akkurat sånn hun skal ha det..


Herligste Pirillen


Dronningduoen <3

<3 Hvil i fred veslebjeff <3

En kjøpt barndom

Her forrige dagen var jeg en tur i Drammen sammen med mamma. Vi tusla litt rundt, spiste en is og skravla litt. Min kjære mor dro meg med inn på en klesbutikk for barn. Etter om lag fire og et halvt sekund ble jeg pinlig klar over at et klesplagg her koster mer enn hva jeg bruker på mat i løpet av en halv måned (de som kjenner meg vet at jeg er veldig glad i mat og derfor bruker penger på mat).

Uansett, poenget mitt er at denne bobledressen



fra Jean Paul koster skjorta og halve armen, greit nok siden det er et dyrt merke, men hva skal en fireåring med en Jean Paul-bobledress som ikke passer om tre måneder? Og hva tenker foreldre når de kjøper en Jean Paul-bobledress?

En bekjent av meg har god kjennskap til barn og merkeklær og jeg har hørt skrekkhistorier om 13-åringer som snakker om kjøp av jakker til 3000 kroner og at ”det hadde jo vært praktisk å ha jakken i blå, selv om hun allerede har den i rosa.” Jeg blir fysisk dårlig når jeg hører sånne historier.

Hva slags verdier gir dette barn og unge? Blir du ikke godkjent med mindre den samla verdien på antrekket er over 8000? Hva med de som ikke har råd til dette forbruket? Blir de automatisk satt nederst på rangstigen i enhver sammenheng?

Er det dette som er roten til programmer som ”Luksusfellen” på Tv3? Vi lever i et bruk-og-kast-samfunn, og det ser ikke ut som om vi er på bedringens vei. Dette kommer tydelig fram når det er helt greit for en på 13 å bruke 3000 kroner på en jakke. Det er faktisk mer enn det pc’n min koster. Og hvilken nytte har man av en jakke til 3000 framfor en til 500? Er forskjellen virkelig så stor?

Ja, man kan kanskje si noe på kvaliteten, men for barn er klær en forbruksvare. Det gir ikke mening å kjøpe joggesko til 1500 kroner. Joggesko skal brukes i aktivitet. Skogen tar ikke hensyn til sko bare fordi de er dyre. Søla preller ikke av skoa bare fordi de koster en halv bondegård. Er det da meningen at barn ikke skal leke i de nye joggeskoene, og at skoene bare skal være til pynt? Skal ikke barn få være barn lenger? Skal de heller være en kopi av deg selv som skal leve det livet du aldri fikk leve? Det livet som er fylt med store middagsselskaper hvor de må sitte stille og la de voksne snakke? Tror du barnet ditt er lykkelig så lenge det har joggesko fra Adidas, som må byttes ut neste år, og den berømte bobledressen fra Jean Paul?

Personlig har jeg ikke fått alt jeg peker på. Jeg har hatt det jeg trenger av klær og jeg har fått lov til å slite ut klærne mine gjennom lek. Og det er det det betyr å være barn. Å være fri til å leke uten å tenke på at du har fått grønske på knærne. Ikke bekymre seg over genseren som har fått en rift. Det er det som er barndom. Og det er nettopp det vi må ta vare på. Beklageligvis er det akkurat dette vi holder på å dra rett ned i dass sammen med økonomien, verdier og sosial intelligens.

konsentrasjon..

Det er sikkert flere enn meg som en gang eller to har sittet på skolen og hatt problemer med å følge med?
Vel, er det flere enn meg som har tenkt på at de kanskje har litt konsentrasjonsvansker fordi det virker som om det bare er du som ikke klarer å følge med?
Alle andre skriver så tastene spruter. Du tenker at du skal prøve å være like flink som alle de andre og skrur på pc'n. Før du har tenkt noe særlig over det har du logget inn på Facebook. Det var egentlig ikke planen, men det er alltid det første du gjør når du skrur på pc'n, så det faller egentlig helt naturlig å gjøre nettopp det.
Til din store overraskelse ser du at halve klassen er logget på Facebook og at samtlige av dem diskuterer hvor vanskelig det er å følge med. Det kan vel ikke være en tilfeldighet?
Du begynner å lese noen av kommentarene og når du tenker over det ser du hvor mye det stemmer. Det ER vanskelig å følge med når foreleseren eller læreren plutselig skeier ut og prater om ting som virker så langt fra faget at det nesten gjør litt vondt. Og det ER virkelig vanskelig å følge med på PowerPoint-presentasjonen når du ikke klarer å lese det som står fordi bokstavene er for små og teksten for lang.
Det er fryktelig slitsomt og du går glipp av mye fordi du rett og slett ikke klarer å følge med.

Heldigvis er ikke alle forelesninger obligatoriske. Det er nok en del forelesninger jeg personlig velger å ikke møte opp til. Mest fordi jeg ikke blir motivert til å følge med, men også fordi jeg får mer ut av det hvis jeg leser pensum selv. På den annen side kan det kanskje være lettere hvis jeg logger av Facebook og legger inn litt ekstra energi for å luke ut det relevante i forelesningen.
Ja, her er det mange muligheter!

Tungt handikap

Jeg er ikke kjent for å ha den største partyblæra, så jeg måtte selvfølgelig på do etter filmen. Tissatrengt som få spant jeg inn på nærmeste toalett (eller do som vi sier), som var et handikaptoalett.

Jeg klemte ut de edle dråper og strakk meg deretter mot toalettpapiret (heretter kalt dopapir, eventuelt dasspapir for de mindre sofistikerte leserne, ja jeg mener deg søster'n). Og det er her problem nummer èn dukker opp. Jeg rekker faktisk ikke bort til dopapirholderen som er plassert på veggen bak doen. Ikke bare rett bak men akkurat så langt bort at jeg må lette litt på venstre skinke for å nå bort til metallboksen. Jeg er hverken fysisk eller psykisk handikappet (eventuelle bemekninger angående denne uttalelsen kan dere holde for dere selv), men jeg slet virkelig med å få tak i enden på papirrullen, som selvfølgelig var å finne øverst på rullen. For dere som aldri har vært borte i en av disse offentlige dorullholderne kan jeg fortelle at den øverste delen på rullen er den delen som er best beskyttet inne i metallholderen, da åpningen er på undersiden.
Jeg sitter nå helt på kanten av dosetet med hånden godt oppe i dorullholderen mens jeg forsiktig prøver å få den tre kilo tunge dorullen til å snegle seg rundt slik at jeg kan få tak i enden. Etter mye slit får jeg endelig tak i enden og begynner å dra. Som nevnt tidligere er selve dopapirrullen tyngre enn bikkja vår og papiret er like tynt som en vilkårlig Hollywood-stjerne, hvis vi da legger to og to sammen ser vi at dette slettes ikke går opp. Papiret ryker etter 12,5 cm og du kan starte forfra med å finne enden, snurre do-hjulet osv.

Etter et par minutter har jeg samlet nok papir til å gjøre meg ferdig og går for å vaske hender. Her er det ingen problemer siden vasken er i hoftehøyde, papirdispenseren i høyde med overkroppen og med søplebøtta skrudd fast i veggen like under. Helt greit og enkelt. For meg. Men hva hvis den vesle stumpen min hadde vært permanent plassert i en rullestol? For det første hadde jeg aldri klart å nå fram til dopapiret, med mindre jeg hadde en spesiallaget klypetingest laget spesielt for å få tak i dopapir på handikapptoalett. For det andre hadde jeg ikke nådd fram til papiret etter at jeg har vasket hender. Ikke nødvendigvis fordi det henger så høyt oppe, men fordi søplebøtta sperrer veien slik at jeg ikke kommer fram med rullestolen. Herlig, ikke sant?
Dette gjelder selvfølgelig ikke for de som har et handikap som gjør at armene blir 1,5-2 meter lange og kan bøyes i allverdens underlige vinkler, da er dette toalettet spesialbygget bare for deg!

when the blogg-spirit dies

Jeg skammer meg over hvor vannvittig dårlig jeg er på å blogge. At vi ikke har nett hjemme er en unnskyldning jeg gjerne bruker, men jeg svikta på blogg-fronten lenge før det. Og jeg aner virkelig ikke hva som har skjedd. Jeg pleide å være så glad i å skrive, men plutselig streika alt og jeg har ikke orka å gjøre noe som helst annet enn å sose på facebook og å legge kabal. Ganske utrolig...

Aller helst tror jeg det er mangelen på ting å skrive om som gjør at det sjelden kommer nye innlegg her. Men det kan liksom ikke stemme helt det heller. For det har faktisk skjedd ganske mye de siste to månedene. Jeg oppsummerer:
Jeg har endelig blitt ferdig på videregående og kan med glede fortelle at jeg IKKE strøyk i noe (og at jeg gikk ut med 4,2 i snitt og 6 i matte *skryte-skryte*
I tillegg til det har Guro og jeg flyttet sammen i en liten og (relativt) koselig leilighet i Sande. Leilgheten blir delt med tre bikkjer: Dalmatineren Pepper



Chihuahuaene: Pirill



og Tila



og helt til slutt det (forhåpentligvis) nye tilskuddet i familien: Backup



Nå gjenstår det bare å krysse armer og bein og håpe at insiprasjonen finner veien hjem til meg også.

talast

sommer?

Jeg er ferdig med skriftlige eksamener, bare en muntlig igjen. Det har vært mye sol og jeg har fått myggstikk. I tillegg har jeg bada i Kalmovannet. Ja, sommer'n er rett rundt hjørnet. Nå er det bare masse stress med revydvder, muntlig eksamen og bittelitt jobb. Skal en tur til pappa i helga før jeg skal hjem til min kjære på søndag. Jeg gleder meg til søndag =)

nok et kjapt tegn på at jeg lever....

Eksamen

Det går mot slutten av mai og eksamenstiden har truffet oss alle som et vennskapelig klapp på en solbrent rygg. Jeg har allerede hatt to skriftlige eksamener, en i matte og en i norsk bokmål. Priser meg lykkelig for at jeg ikke kom opp i nynorsk! Nå er det bare en skriftlig eksamen igjen, og det er i mediefag. Oppgavene er annerledes enn tidligere år, og det faktum at det er skriftlig og ikke muntlig (som jeg er vant med) gjør hele greia litt mer vanskelig. Det gikk jo greit på heldagsen, men jeg kommer ikke til å satse på noe annet enn ståkarakter, så er det opp til sensor å velge om snittet mitt skal trekkes opp eller ned!

Håper hvertfall jeg får greie karakterer så jeg kommer inn på de studiene jeg vil!

Nå er leiligheten i Sande snart ferdig og jeg gleder meg til Guro flytter inn "på ordentlig". I tillegg har jeg fått egen nøkkel (som forøvrig er blå), jeg er lykkelig!

Nå skal jeg la hjernecellene mine få kaste seg over pensum igjen. Sikkert greit å gjøre mitt for å få en grei karakter. Heldigvis får vi skrive ned og ha med alt vi vil av stoff, så lenge det blir levert før kl 6 i kveld. Hurra meg rundt!

russ og matte

Jeg vil bare nevne hvor utrolig dårlig russ jeg er. Jeg hater russetia. Det er bare stress hele tiden, og jeg har ikke en gang vært med på noe. Jeg var med på revyen, våkenatt på skolen og Tusenfryd (noe som var dødskjipt pga kø) og det er det. Natt til 1. var jeg hos Lis sammen med Guro, Silje og Carine, og natt til 17. skal jeg sove. Konklusjonen er vel at jeg har festa fra meg, jeg har null behov for å høre på trance til klokka 3 på natta mens folk spyr i buskene og sovner i grøfta. Jeg har rett og slett blitt for gammal. Men men.. Det skal bli godt å bli ferdig. Nå gjenstår bare en del prøver, samt eksamen.

I går ble vi trukket opp i skriftlige fag, matte eller nynorsk. Jeg ble trukket opp i matte og er dritfornøyd! Så jeg har eksamen på tirsdag. Så det er igrunnen bare onsdag som er vanlig dag til uka, og da skal vi vel ratt ha en prøve i norsk. Totalt unødvendig mener nå jeg, siden halve klassen er opptatt med forberedelser til matteeksamen. Så er det bare bokmål- og medie-eksamen igjen av det skriftlige, og da kan man bare krysse fingrene for at jeg kommer opp i et greit fag på det muntlige.

En kjapp oppdatering, ja, men jeg viser hvertfall at jeg fortsatt lever da!

Flink

Ja, flink det er jeg. Jeg fikk 5- på heldagsen i bokmål. Karakteren i nynorsk trenger vi ikke snakke om...
Uansett. Jeg har vært flink og tatt et par knuter, så nå er jeg fornøyd med egen innsats! I dag er det Tusenfryd som står på planen.
Fredag har 3. klasse fri. Flesteparten hvertfall, fordi flesteparten skal til Stavanger. Jeg skal ikke dit, jeg skal i bursdag =)
Men fri det har jeg, og den fridagen skal jeg virkelig nyte. Sove lenge og bare slappe av. Herlig!

Det var en kjapp oppdatering for å fortelle at jeg fortsatt lever!

Planlegging: Natt til 1. mai

Det er allmenn kjent at russen tar av natt til 1. mai.
Dette er jo starten på russetida og må derfor feires med et sabla pang.
Jeg for min del kjenner at jeg ikke er så hypp på å feire natt til 1. sammen med 11 000 ukjente russ, så jeg blir heller i trygge lille Svelvik.
Fare for grilling og pils, men ellers enn det blir det nok en rolig kveld.

Det er mange grunner til dette (bortsett fra at jeg ikke er spesielt hypp på x antall vårkåte, dritings og spyklare ungdommer sammen med techno-trance-party-party-musikk). Beløpet på konto'n har ganske mye å si. Det er hovedsakelig det som har styrt alt sammen, men når jeg tenker etter så er det litt deilig å bare være i Svelvik. Jeg kan dra hjem når jeg vil fordi det tar maks en halvtime å gå uansett hvor i Svelvik jeg er, det er ikke no stress å sove hos noen, eller få noen til å kjøre meg hjem.

Alt i alt er jeg greit fornøyd med at jeg ikke skal noe annet enn å grille og pilse. Kanskje mest fordi jeg skal bort på fredagen og ikke har veeeldig lyst til å være hinsides fyllesjuk..

Uansett..
God tur til dere som skal til Tryvann.
Drikk vann (og øl), og ikke bli med Rocco i skogen!

Russ '09

Som dere kanskje har fått med dere er undertegnede russ i år. Jeg skulle egentlig vært russ for to år siden, men av en rekke årsaker (jeg vil bare si med en gang at jeg ikke strøyk på eksamen, måtte gå året om igjen eller noe annet tåpelig. Jeg valgte bare feil linje) er ikke jeg russ før i år.
Vi har allerede hatt revy, noe som viste seg å være en relativt stressende begivenhet. Det ble fem dager med intens øving før premieren, og det gikk faktisk ikke så dårlig. Jeg er faktisk veldig fornøyd med 90-kullets innsats. Min egen innsats skal ikke nevnes i det vide og det brede, men jeg er ganske fornøyd med egen innsats! Jeg har hvertfall aldri vært så sliten før!

Det nærmer seg mai med stormskritt og dåpen er allerede i morgen. Jeg skal mest sannsynlig jobbe og vet derfor ikke om det blir no dåp på meg. Skal høre litt i dag om det er noen som kan jobbe for meg, sånn at jeg kan få en flaske øl i huet og et teit navn på lua.

Uansett.. Jeg ser fram til russetia, mest fordi jeg vet at mine dager på Sande videregående snart er talte. Hurra-meg-rundt!

Pinlig

Her lover jeg i det vide og det brede at jeg skal være mer aktiv på bloggfrontet, men er jeg det? Vel, la meg si det sånn: forrige innlegg ble skrevet 17. mars. I dag er det 16. april (og ja, jeg husket fristen for søking på skoler i går, og ja, jeg har søkt)

Siden sist har det skjedd en del.
Jeg har fylt 21 (7. april, skriv det i kalendere)

Jeg hadde en herlig påskeferie i Bergen, Karoline og Martine (takk for at vi fikk bo hos dere)

Jeg har fått russeklærne mine (hihi, russ '09), men ikke russekorta

Det er nå drøye to måneder igjen av mitt siste år på Sande vgs, med mindre jeg stryker da....

Det er alt jeg rekker for denne gang, men det er nå hvertfall et tegn på at jeg lever!

Syyyk

Jess sir. Jeg har lenge sagt at jeg bare hoster litt og er litt snufsete, men nå har jeg endelig innsett fakta og innrømmet at jeg er syk. Øyer og nese renner, halsen er slimete og irritert, hodet gjør litt småvondt og formen har vært relativt mye bedre. Jeg var hjemme fra skolen i går, men i dag er jeg tilbake. Ikke fordi jeg føler meg så fantastisk mye bedre, men fordi jeg får dårlig samvittighet fordi mutter'n, da jeg lo litt høyt i går kveld, kommenterte at jeg ikke virka så veldig syk.
På en eller annen underlig måte klarer hun alltid å få meg til å føle meg som en løgner. At jeg bare later som jeg er sjuk. At det et eller annet sted står at jeg ikke kan bli syk, og at jeg er imun mot alt som heter virus og bakterier.. Men sånn er det ikke, kjære mor. På lik linje med resten av ungeflokken kan også jeg bli syk. Eneste forskjellen er visst at det ikke er så nøye når jeg er syk. Mens søstra mi (som er 1 år yngre) kan vri seg unna alt med de tre magiske ordene "jeg er syk" bare hun har antydning til snørr i nesa, får jeg kjeft hvis jeg ikke har tømt oppvaskmaskinen, selv om øya mine renner så mye at jeg ikke kan se annet enn tåke.
I tillegg tror jeg det er noe i veien med termometeret vårt.. I går viste det 35,7 (eller noe sånt. Normal kroppstemp. er som kjent 37 grader.) Man skal legge til en halv grad, så da blir det 36,2. I dag var det 36,3 (som tilsvarer 36,8) I og for seg greit, men et stykke under normal kroppstemp. Kanskje det er meg det er noe galt med..? Hmm...

Dette høres veldig ille ut, og jeg overdriver nok litt. Men jeg tror ikke jeg overdriver så veldig mye..
En ting er hvertfall sikkert: Jeg har aldri vært så klar for å flytte ut, som det jeg er nå. Det gjør nesten vondt å tenke på at det hvertfall er tre måneder igjen..

Helt til slutt vil jeg bare nevne den tåpelige oppgaven vi har fått av bilde-lærer'n vår; John. Vi har, nok en gang, fått en selvvalgsoppgave. Jeg tror det er fordi John ikke gidder å finne på oppgaver til oss, og at han egentlig er litt lei av hele klassen. Jeg kan bygge litt mer under dette utsagnet fordi jeg spurte følgende spørsmål (med svar):
C: Hvor mange bilder skal jeg levere?
J: Det er opp til deg..

C: Jeg har tenkt litt på å fortsette med det jeg tok bilder av sist..
J: Ja, det kan du jo, men du må tenke på hva du vil jeg skal vurdere..

Han har liksom ikke gjort noe annet enn å sette en tidsfrist.. Resten av oppgaven er det vi selv som må lage. Sikkert greit, men vi kan jo ikke fortelle han hvordan han skal vurdere bildene våre...?

Køben

Det går bare lenger og lenger tid mellom hver gang jeg skriver. Jeg skjønner ikke hvor det blir av all tiden og energien jeg før hadde til å skrive i bloggen.. Anyways. Forrige uke var jeg i København. Det var en helt herlig tur, uten bekymringer. Spreke som vi var gikk fra båten til Nyhavn (det tok en liten stund, men vi kom fram til slutt). Vi møtte Dina, var på Nationalmuseet, så Kastellet, kjøpte bursdagsgave til Tobias, handal litt mat, tok en øl, spiste og var en tur innom skolen til Dina. Vi rakk ganske mye i løpet av de seks timene vi var i land.
Her er noen bilder:

Ønskeliste vol 1

Jeg har funnet masse gøy på FINN.

Pokemonkort: Mew


Tilgodelapp hos Husfliden


Flyttekasse, siden jeg ikke kan få det gratis på Rema.....


Pallekarm, hvorfor ikke liksom...?


Stikksikre hansker, alltid praktisk!


Og sist, men ikke minst: rullator, fordi det er dødsfett. Den må selvfølgelig pimpes..

Kjip uke #1

Nå er tiden inne for å vise fram den negative jævelen jeg er. Den uka her har uten tvil vært den verste uka på lenge. Dagene blir bare kjipere og kjipere og jeg har mest lyst til å legge meg under dyna, og bli liggende til uka er over. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor alt skal skje samtidig. Ja, her kommer en liste:
Foreldra mine er mongo.
Nettet slutter å funke, og jeg får skylda for det, selv om jeg ikke har gjort noe.
Foreldra mine er enda litt mer mongo.
Jeg tryna så jævlig på vei til bussen.
Folka mine velger helt feil tidspunkt til å være vanskelig.
Alle filene mine på pc’n på skolen blir erstattet av noen andres filer.

Jeg har en kvalm følelse av at alt dette er min feil, og at det er karma som slår tilbake. Men jeg er ikke helt sikker på hva jeg har gjort for at alt dette skal komme samtidig..
Nå skal jeg sette meg og gjøre lekser siden jeg ikke får gjort noe i mediefag fordi ingenting er her. Great….

En kjapp oppdatering

Okei. Jeg er sinnsykt treig, og jeg vet det. Men her er hvertfall en liten oppdatering:

Jeg har drikki kaffe med Lis (som jeg ikke har sett på tre uker, siden hu har vært på Gran Canaria, og jeg har vært hos Guro), og ellers jobba litt. Nå er vinterferien snart over og jeg må tilbake på skolebenken igjen. Heldigvis er det bare 6 uker til påskeferie. Og da er det mulig det blir en tur til Bergen, folkens!

Helt til slutt vil jeg bare dele en liten hendelse med dere. Jeg tok bussen til jobben i går (det tar kanskje 20-30 min å gå, men det snødde sånn og jeg hadde en del ting jeg måtte ordne først), og på bussen satt det en litt eldre fyr. Tror du ikke han satt å nippa forsiktig til en øl mens han håpa at buss-sjåføren ikke så han?! Joda! Det spesielle med det her er selvfølgelig at jeg begynte på jobb kl 11 i går.. Og at jeg tok bussen 10.15... Så han begynte liksom nokså tidlig da.

Det var alt for nå.. Her er forøvrig et lite bilde.. Bare for kos...

bilder fra skituren

Skiiiiii og V-Day

I går sto jeg på ski. Frivillig kledde jeg på meg alt jeg har av vinterklær og tusla ut i 10- grader. Det var groteskt kaldt, og jeg var sikker på at jeg kom til å fryse fast i løypa ett eller annet sted. Men, naturlig nok, ble jeg nokså varm mens jeg staka meg bortover. Søstrene mine og Tom fulgte tett etter, og vi tura vel rundt i skauen i en drøy time før det var tid for hjemreise. Det var vanvittig deilig å komme hjem, legge seg under dyna og føle varmen som sakte men sikkert sprer seg i kroppen. En fin tur var det jaggu og! Det kommer (mobil)bilder så fort jeg får lagt dem inn.

Sånn ellers har jeg blitt ferdig med bildene til foto-oppgaven, stått en halvtime ute i kulda (i dag tidlig, fordi jeg ikke rakk bussen og måtte vente på neste. Heldigvis kom Ine og jeg fikk sitte på med henne) =)

utfordring

Jeg har blitt utfordret av Guro og Ida:

1. Gå inn på mine bilder/mapper.


2. Velg den 6 mappen.


3. Finn det 6 bildet.


4. Sett inn bildet på bloggen og skriv litt om det.


5. Inviter 6 nye – link og gi beskjed om utfordringen til dem.




Dette bildet er fra bryllupet til tanta mi i oktober.
Folka på bildet er Michelle, pappa, Tina, Liv og Frida(i rosa nærmest kameraet).
Den hvite bygningen er Bangsbostrand Museum i Frederikshavn, Danmark.
Og ja, vi er på vei inn til vielsen (dokumentsigneringa).

Jeg utforder:
Silje
Sinéad
Sannah
Maija

Veit det skal være 6 stk, men jeg tror alle de andre har blitt utfordra...

barneskolen

Som dere trofaste lesere har fått med dere var jeg "lærer" på barneskolen om tirsdagen. Det gikk forsåvidt veldig greit, selv om jeg kom helt uforberedt fordi jeg ikke hadde anelse om hva opplegget skulle være. Det viste seg å være maling. Jeg er selvfølgelig for at barn skal få muligheten til å være kreative. Det er faktisk ganske viktig, men selv er jeg veldig lite kreativ når det kommer til maling og tegning. Ikke at det spilte noen rolle siden jeg bare gikk rundt og sa: "du må nesten spørre hu andre, for jeg vet ikke hva planene hennes er." Det var det eneste som var kjipt. At jeg ikke var særlig til hjelp fordi jeg rett og slett ikke visste hva som var planen. Men men. Jeg hadde det hvertfall koselig, og har veldig lyst til å være med en annen gang. Men da vil jeg helst vite litt mer om opplegget på forhånd, samt ha mulighet til å komme med innspill..

Ellers kan jeg fortelle at jeg nesten kasta et speilreflekskamera i veggen (slapp av, jeg gjorde egentlig ikke det, men det kunne skjedd) fordi teite Nikon plutselig bestemte seg for å lagre bildene som RAW-filer, noe jeg selvfølgelig ikke fikk åpna i photoshop. Så nå må jeg ta alle bildene på nytt. Fett...
I tillegg skal vi egentlig jobbe med film, men gruppa mi (inkludert meg selv) er ikke de mest aktive innen filming og vi klarer rett og slett ikke å sette oss ned for å skrive det som skal skrives. Det her kommer til å gå bra.

Jeg har forøvrig også funnet ut at jeg har en totalt ubrukelig evne. Jeg kan få stort sett alt til å høres negativt ut. En dag på stranda, siste skoledag, osv. Bare test meg. Jeg klarer alltids å finne på ett eller annet som gjør hendelsen negativ. Herlig... Jeg blir nesten stolt..

Nå skal det sies at jeg ikke alltid er negativ, selv om det kan se litt sånn ut. I dag kommer Guro, og det er egentlig alt som skal til for å gjøre akkurat denne dagen veldig bra. Så nå sitter jeg her på skolen, klokka er 10 og jeg sitter bare å teller ned (12 timer) til jeg er ferdig på jobb i kveld.
Så, med unntak av skole i morgen, kunne ikke livet vært bedre. Eller.. Det kunne vært sol og sommer, og jeg kunne hatt mer penger, ingen lekser og egen leilighet (se der, jeg klarte det igjen...)

Jeg kom på noe!

I forbindelse med min ny-valgte vei for fremtiden har jeg grepet sjansen til å være lærer for en dag! Dette finner sted i morgen. Jeg skal, sammen med fire andre voksne/foreldre, ha et opplegg for klassen til lillesøstra mi (4. kl). Jeg er veldig spent, og noe nervøs, siden jeg ikke aner hva vi skal gjøre. Jeg skal bare møte opp kl 08.00 i morgen tidlig og hjelpe til der det trengs. Det kan jo bli spennende.. Nå ser det ut som om pc'n min begynner å komme seg litt, men det trodde jeg sist gang og..

Hmpf.. Akkurat i det jeg skrev dette kom det opp en greie om at ett eller annet er galt. Sjokk...

Uansett så kommer jeg med en oppdatering i løpet av uka om hvordan det gikk på barneskolen. Tjohei!

*blank*

Jeg er alt for dårlig på dette blogg-greiene... Fyttipokker'n.
Ikke har jeg noe spennende å si heller... Annet enn at den stasjonære pc'n fortsatt er klikk og jeg snart klør høl i huet på meg selv mens jeg prøver å tenke ut hvordan lille, uskyldige og sinnsforvirra Christine skal klare å fikse den dumme dritten uten hjelp fra noen. Gah.
Den driver å jobber hardt med ett eller annet nå, men jeg aner ikke hva..
Hmpf...

Bubbleshooter

Jeg runda bubbleshooter. På første runden..


Dødsfett...
Jeg fikk ny tv i går =) Eller.. Jeg fikk Linda sin gamle.. Blir feil å si at jeg fikk den, hun skal ha litt penger, men det var ikke så mye. Så nå er jeg hæppikid! Også har jeg fått nytt tv-bord og skrivebord. Kanskje jeg klarer å sette meg ned for å gjøre lekser nå? Hmm...
Uansett.. Jeg gleder meg bare til søndag og "Taken" jeg nå!
Hurra meg rundt!

en helt vanlig dag på media

Benjamin, Vegard og Iselin har bombandert Tone med kommentarer på Facebook, og fylt innboksen på mailen hennes med notifications.
Stian og Even har høytlesning om promp, noe Lene ikke syns er like gøy.
Joacim og Christer ser på diverse karnevalkostymer og jeg spiller bubbleshooter. Ikke at det gikk så bra...



Men men.. 25 min igjen av denne timen, litt lunsj før norsk og matte. Når matten endelig er ferdig skal jeg hjem.. Mojjo!


Slenger inn en liten video og. Fordi jeg har lyst..

4.1

Hahaha!! I går var jeg i Drammen (to ganger, faktisk. Men first thing first) for å hente den siste Twilight-boka; Breaking Dawn. Det var helt herlig å få den etterlengtede boka, og jeg ser fram til mange timer med lesing =)
Men det morsomme skjedde ikke før jeg kom på bussen. En fyr hadde satt seg i det setet nærmest "barnevogn-plassene" (er dere med meg så langt?). Han flyttat raskt tingene sine da han så en dame med barnevogn som skulle på. Snill som han var hjalp han denne unge damen med å få barnevogna inn på bussen. I det han løfter vogna inn kommer det en eldre dame med stø kurs mot plassen han nettopp har gitt fra seg. Hun er et halvt sekund fra å sette seg når han sier: "Jeg tenker vi lar damen med barnevogn få sitte der." Den eldre damen hmpf-a kjempehøyt og ble tydelig grinete. Jeg snudde meg rundt i setet og humret stille for meg selv.
Her har jeg alltid tenkt at de eldre alltid klager over at de ikke får sitteplass på bussen og alt mulig sånt, men det var nok av sitteplasser og hun kunne fint ha satt seg lenger fremme i bussen hvis hun absolutt ikke ville sitte bakerst.. Jeg tror hun ble sur fordi hun ikke fikk viljen sin og fordi en ung mor allerede hadde "fått" den plassen hun hadde sett seg ut. Jeg lo hvertfall. Høyt! Men bare innvendig mens jeg gikk gjennom en liste med alle folkene jeg måtte huske å fortelle det til.

Andre gangen jeg var i Drammen var jeg med Lis som skulle begynne på ny jobb. Hun var møkknervøs, men jeg tror det gikk nokså bra! Det var hvertfall det hun sa på vei hjem!

Siste punkt på lista er karakterene for 1. termin. Jeg har ventet hele uka på å få vite karakterene. Mest av ren og naturlig nysgjerrighet, men også fordi jeg vil vite snittet mitt. I hele går satt jeg å tenkte ut hva jeg kom til å få i de forskjellige fagene. Nerd som jeg er kommer listen her:
Gym: 3 (4)
Historie: 2 (3)
Media: 4
Bilde: 4
Norsk skriftlig: 4
Norsk muntlig: 4
Nynorsk: 3
Naturfag: 4 (5)
Matte: 6

Jeg hadde rett på seks av ni. Det beste er selvfølgelig at der jeg gjettet feil fikk jeg høyere karakter enn forventet. Så nå er jeg happy! Og det er mamma og, for det er første gang på mange året at 2'ern ikke har funnet veien inn blant de andre karakterene. Helt herlig! Og ja! Jeg legger ut listen fordi jeg er stolt. Jeg har aldri gjort det så bra før, og det sier vel sitt.. Anyways. Jeg er fornøyd og har store planer om å jobbe med historie når jeg kommer hjem, selv om jeg mest sannsynlig kommer til å lese i den ferske boka mi =)

Når jeg blir stor...

Jeg er ubeskrivelig dårlig på å holde løfter. Jeg har jo lovet at jeg skal skrive oftere i bloggen. Det har jeg ikke gjort. Jeg kommer stadig på ting å skrive om, men så glemmer jeg det med en gang jeg setter meg foran pc’n hjemme.. Men jeg skal virkelig prøve å skjerpe meg. Mangelen på innlegg kommer mest sannsynlig av at jeg lever et like kjedelig liv som en hemmelig agent som er skoleelev og Rema-ansatt. Men bare hvis du trekker fra hemmelig agent.. Så det skjer ikke så veldig mye spennende med andre ord..

Uansett.. Jeg har oppført meg veldig voksent og tatt en del valg de siste dagene. Jeg har (dessverre) kommet fram til at jeg må droppe Solborg-reunion (ja, jeg vet at det ikke blir noe liv når jeg ikke er der *kremt* men dere må bare prøve å overleve) fordi jeg er blakk som ei kjerkerotte. Men viktigst av alt: Etter yrkesmessa på mandag har jeg muligens funnet ut hva jeg skal bli. Hold dere fast alle sammen! Og ikke minst tenk nøye over om dere virkelig vil ha barn. Og hvis dere vil det, så ikke flytt til Vestfold. Jeg skal nemlig bli lærer. På barneskolen vell og merke. Ungdomsskolen og videregående blir for mye for min del. Jeg er ikke 100% sikker, men jeg er i hvert fall 85% sikker, og det holder vel? Spørsmålet nå er om jeg virkelig egner meg som lærer. Er jeg en person som kan lære barn å lese, skrive og regne? Er jeg tålmodig nok til å få unger til å forstå at 2+3=5 og at 2x3=6?
Hva tror dere?

VKT Naptime

I dag kom jeg for sent på skolen. Jeg sto opp til riktig tid, dusja, smurte matpakke og gikk til bussen. Satte meg på bussen og tura mot skolen. Jeg pleier å sovne på bussen til skolen. Våkner alltid på vei opp til skolen, eller når folk begynner å gå av bussen. Men ikke i dag. I dag da jeg våknet var bussen tom og jeg ante ikke hvor vi var. Så jeg spurte bussjåføren. Han skulle kjøre skolebuss fra Klevjerhagen til Haga skole i Sande. Det er et greit stykke unna videregående. Så da måtte jeg bare pent sitte på bussen tilbake til Sande og ta bussen derfra og opp til skolen. Fett.. Kom en klokketime for sent og gikk glipp av mesteparten av ”Mannen som elsket Yngve”-filmen. Supert. Så den må jeg få tak i og se hjemme. Helt herlig…
Jeg er helt på trynet dustetrøtt og gleder meg bare til å sette meg på bussen hjem. Med litt flaks våkner jeg før mitt busstopp, men i dag kan jeg ikke gjøre annet enn å håpe.
Anyways.. Nå har jeg sett ”Twilight” og det er muligheter for at det kommer en innlegg om det og. Men det blir ikke med det første, for timen er snart ferdig. Jeg gleder meg til å lese bok nr 4, må bare vente til de får den inn på Norli i Drammen. Hurramegrundt.

Ja, og hurra for 2mnd i dag =)

Tilbake på benken

Jeg sitter på skolen.. igjen..
Jeg har mediefag.. igjen..
Jeg har vondt i hodet.. igjen..
Gah.. Men men.. Jeg kan hvertfall trøste meg med at det bare er fem og en halv måned igjen. Joy! Mens jeg er i gang med nedtelling kan jeg like godt fortelle at det i morgen er 3 måneder til jeg fyller 21. 3 måneder er ikke så lenge, og 21 er ganske gammelt.. Nå må jeg snart få ut finger'n og få tatt lappen. haha...

Foreløpig blir det Twilight på fredag kl 18:00. Jeg gleder meg!
Også kommer Lis hjem i dag. Det gleder jeg meg i hvert fall til! Selv om jeg har glemt å spørre når på døgnet hun er hjemme. Men det er sånn som skjer!

Twilight

Plutselig ble det 2009 og jeg har helt glemt å si godt nyttår. Jeg beklager på det sterkeste.

Min nyttårsaften ble tilbrakt hjemme med mamma og Tom. Det gikk stille for hele dagen. Tok med søsknene mine ned til skøytebanen og lekte litt rundt der. Det gikk plutselig opp for meg hvor fantastisk dårlig form jeg er i. Aner jeg en oppbygning til et nyttårsforsett her..? Artig var det hvertfall. Kvelden kom med mat og alt det der før Guro og jeg så en film for å få tiden til å gå(utrolig nok klarte jeg å holde meg våken) før det brakte løs. Klokken slo tolv og vi fyrte av det vi hadde av fyrverkeri. Morro ja! En rolig og annerledes, men koselig, nyttårsaften.

Som mange andre (håper jeg i hvert fall, hvis ikke har dere gått glipp av noe) har også jeg kastet meg på Twilight-bølgen. Mitt plutselig kjøp av Twilight-boka kan jeg ikke takke andre enn Maria for. Og du aner ikke hvor glad jeg er for at du anbefalte den. Det er lenge siden sist jeg har lagt alt annet til side (til og med pc'n) for å lese. Men den boka tok meg skikkelig på senga og viste seg å være hinsides bra, sett fra mine øyne. Jeg kan absolutt anbefale den! Nr 2 i rekken, New Moon, begynte jeg på i går og gleder meg vilt til å lese resten. Har frest gjennom halvtparten og klarer nesten ikke vente med å lese videre (nok en gang takk til Maria som lånte meg nr 2 fordi den var utsolgt i hele Drammen, og det mener jeg OVER ALT.)

Gleder meg til å se den på kino, forhåpentligvis på fredag =)

Mitt nyttårsforsett er å oppdatere bloggen litt oftere... Wish me luck!