Lørdag var vi i Oslo med dalmis-Pepper. Gutten hadde blitt invitert til å rusle på catwalken under årets artigste arrangement: "Oslo goes Hollywoof".
Dette er et moteshow arrangert av en amerikaner ved navn Marietta Losada, og konseptet er nytenkende og morsomt. ML, som forøvrig også er designer, har alliert seg med nasjonale og internasjonale designere for å lage et shop til inntekt for Norges Blindeforbund og Lions Førerhundskole.
Personlig syns jeg moteshow virker ganske dritt, men denne kvelden var utrolig morsom. Masse underholdning, samt at en av modellenes tre "show" inneholdt hundene. Og ja, vår Pepper var med på catwalken. Vi var selvfølgelig livredde for at gutten skulle sprinte ned fra scenen med en stakkars modell på slep, men hans oppførsel gikk over all forventning. Han oppførte seg rett og slett eksemplarisk, og jeg skal ærlig innrømme at jeg hadde en liten stolthetståre i øyekrokken.
Pepper sammen med designer Marietta Losada på den røde løperen. (Ja, det er faktisk jeg som har tatt bildet *stolt*)
Så over til den dårlige nyheten..
Vi har lenge vurdert Pirills helsesituasjon. Hun har kraftig PL (en sykdom i bakbena) og har det veldig vondt når høstværet kommer, hun virker også tydelig deprimert på dager hvor solen ikke skinner fra en skyfri himmel.
Vi har vært mye fram og tilbake angående hva som er best for Pirill kontra hva vi EGENTLIG vil gjøre. Det skal ikke tviles på at denne avgjørelsen er nøye gjennomtenkt og tvilt på over et helt år, men nå var altså tiden inne.
Mandag, i går, kjørte vi til dyrlegen. Her fikk Pirill endelig hvile. Hun krøllet seg sammen til en ball, som hun alltid gjør, kikket opp på Guro og sukket før hun la seg for å sove.
Jeg hadde virkelig aldri trodd at den vesle gneldrebikkja skulle klare å komme så langt under huden på meg, men det har hun klart og det til den store gullmedaljen. Jeg tror ikke jeg har grått så mye noen gang. Det føles hvertfall ikke sånn.
Det er veldig tungt å ikke føle varmen fra den bittelille hundekroppen under dyna, men vi vet at vi har gjort det rette. Hun trenger ikke ha det vondt lenger, og som vi så fint sier det:
Pirill er i hundehimmelen. Der ligger hun på en rosa sky og spiser ostepop mens resten av hundehimmelen behandler henne som deres ukronede dronning.
Og det er akkurat sånn hun skal ha det..
Herligste Pirillen
Dronningduoen <3
<3 Hvil i fred veslebjeff <3
