Sånn kjapt

Jessda peepz...
Jeg har slutta på skolen.
Det gikk plutselig opp for meg at jeg ikke er klar for studier.
Jeg har lyst til å leve litt først. Få mer livserfaringer og oppleve litt.
Jeg vet fortsatt ikke hva jeg skal. Kanskje reise, eller bare jobbe. Hvem vet!?
Anyways...
Jeg har kost meg kjempemasse i klassen, og dere får stå på videre. Jeg hadde definitivt sendt ungene mine på en skole hvor dere er lærere! Og lykke til på eksamen!

Dogs4all

06.05: Alarmen til Guro ringte, og jeg overbeviste Guro om at det gikk fint å sove litt til.
06.30: Alarmen min ringte og det var bare å komme seg opp av senga.
Styr og stell med matpakkesmøring, kaffekoking, hundelufting og dusjing før avgang klokka halv 8. Selvfølgelig kom vi oss ikke avgårde til halv 8! Men da klokka tippa 8 var vi hvertfall på vei mot Lillestrøm og hundeutstilling.
Og det er her jeg sitter nå. Ved dalmatinerklubbens stand på varemessa i Lillestrøm. Jeg priser meg lykkelig for at jeg har med vesle pc'n og internett. Det her kunne blitt veldig kjedelig, men akkurat nå er det som en helt vanlig forelesning. Bare bedre. Tjo og hei!

Ja, også har jeg slutta på skolen. Jeg var visst ikke klar for studentlivet likevel, og vil heller få litt mer livserfaring før jeg bestemmer meg helt for hva jeg vil bli. Så vet du det!

Feil vei i krysset

Har du noen gang gått deg vill?
Jeg gjorde det i Bergen en gang. Guro og jeg hadde vært på byen og skulle famle oss tilbake til K&M hvor vi bodde de dagene vi var i Bergen. Litt småfull begynte ferden fra byen og oppover/nedover (ikke veit jeg) til der K&M bodde. Vi gikk i omtrent en time før det plutselig slo oss at vi nå skulle vært tilbake, men det var vi ikke.
Vi labbet fortsatt rundt i et spindelvev av veier mens vi fortvilet brukte fjellene til å navigere (tro det eller ei, men det funket faktisk). Begge var sikre på at DEN veien var den riktige veien, men etter hvert ble vi i tvil og måtte til slutt gi opp og ringe 1881. Man skulle tro at det da tok 5 minutter å finne fram, men de ba oss gå oppover noe som ikke virket naturlig i det hele tatt. Vi fulgte deres råd, men ga fort opp og ringte tilbake igjen. Denne gangen fikk vi beskjed om å gå nedover. Vi gikk i en drøy halvtime til, fortsatt med veiledning fra 1881 (som forøvrig blakket oss begge den kvelden...). Etter mye om og men kom endelig fram til noe vi gjenkjente. En shell-stasjon. Men dette skjedde ikke før vi hadde gått rundt i omlag to timer uten anelse om hvor vi skulle. Og når vi endelig kom fram skulle jeg ønske at jeg var hjemme i min egen seng, som da sto i Svelvik.
Og det er omtrent den følelsen jeg har nå. Jeg kunne sverget på at jeg gikk den riktige veien, men nå er jeg veldig usikker. Jeg vet ikke om jeg vil nå den endestasjonen jeg er på vei mot, eller om jeg i det hele tatt klarer å holde meg på rett vei for å komme dit.
Av og til får jeg et blaff av pågangsmot. Det samme blaffet som jeg fikk i Bergen. Det som sa at jeg snart er fremme og at jeg har vært flink og valgt den rette veien, men jeg er ikke så sikker på om dette er riktig vei.

Tanken på alt ansvaret skremmer meg litt, vil jeg egentlig ha så mye ansvar? Vil jeg virkelig sitte å rette prøver eller planlegge undervisning hver kveld?
Dette er selvfølgelig fryktelig kjedelig å tenke på hele tiden, for jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Og denne gangen kan jeg ikke ringe 1881...

Nada

Nå har jeg saumfart hjernen opptil flere ganger i håpet om å finne noe som provoserer meg. Men i dag er det tomt (når du ser bort fra mitt dype elsk/hat forhold til kollektiv trafkk, altså).
Det er absolutt ingenting som gjør at jeg tenker "nei fyfaeninnihælvette-det-der-var-teit". Jeg kjenner at jeg egentlig er litt likegyldig. Litt..
Men det kommer nok tilbake i morgen. Ryktene skal ha det til at klassens norsk-forelesninger er kraftig rammet av en nynorsk-epidemi. Det fryktes at denne epidemien vil ramme flertallet av studentene. Symptomer på at nettopp du har blitt rammet av denne hensynsløse epidemien:
1. Du er uforklarlig søvnig og slapp
2. All tale fra foreleser høres ut som kinesisk eller et annet fremmed-språk
3. Du har en følelse av at hjernen bare er grøt som ikke klarer å suge til seg informasjon

Men frykt ikke! Det finnes opptil flere kurer for å overleve dette:
1. ta notater. Selv om det interesserer deg midt i ryggen kan det faktisk tenkes at du lærer noe som er nyttig å vite før eksamen
2. Blir nr 1 for vanskelig kan du alltids benytte deg av nettets muligheter. 123spill, facebook og youtube er bare noen av mine favoritter. Det lønner seg forøvrig å ha ørepropper hvis man velger den siste.
3. Dersom punkt 1 og 2 er umulig å gjennomføre er det bare å lene seg tilbake, lukke øynene og la søvnen ta overhånd. Det er det eneste fornuftige å gjøre!

Sånn ellers kan jeg dele med dere at jeg i skrivende stund sitter i den nye leiligheten og drikker julebrus<3 mens Pepper ligger i senga mi og sover. Løwli!

Så nå er det bare å pakke ut litt og deretter vente på at det skal bli fredag. For da er det endelig helg! (for de som ikke visste det...)