julaften og første juledag

Julaften er over, og det er første juledag og. Tradisjonen tro (den danske tradisjonen) var det and på julaften. Personlig syns jeg det er underlig å ikke spise ribbe, men sånn er det nå en gang bare! Første juledag var det familielunsj hos tanta og onkelen til min papp-mor, Tina. Der var det jubel og rabalder med en hel haug unger og snaps-glade voksne. Silje og jeg tusla hjem i 6-tia, Tina, Liv og Frida kom hjem i 9-10 tiden, og pappa dro på den lokale puben med de andre mannfolka og var hjemme rundt klokka 2. Han sover fortsatt (klokka er 10:30). Jeg blir nesten litt stolt! I dag er det jule-lunsj (eller jule-frokost som det heter på dansk) hos min kjære tante, med muligheter for en bytur senere i kveld. Siden Silje og jeg skal med båten kl 10 i morgen tidlig har vi planer om å ta det ganske med ro. Det hadde nå virkelig vært for dumt om vi ikke rakk båten...

Litt diverse fra julaften og rusleturen første juledag..

snart pakket og klar

Nå er julaften rett rundt hjørnet. Det er faktisk i morgen. Klokka er 11.00 og jeg sitter på rommet til en av søstrene mine. En av de som har dratt til Danmark alt. Jeg drar i kveld. Om 8 og en halv time sitter jeg på båten klar for å feire jul. Jeg vet av erfaring at det blir en noe anstrengt jul. En litt påtatt mine og til tider en falsk glede for å dekke over irritasjon of frustrasjon. Men hva gjør man ikke for å få være sammen med familien i jula. De yngste søstrene mine har ikke sett snurten av meg rundt juletider de siste 2-3 åra. Så nå skal det gjøres opp for tapt tid. Og alt dette i løpet av tre stressfylte dager. Jeg skulle gjerne hatt mere tid, men sånn er det nå en gang! Nå skal jeg øyeblikkelig pakke ferdig, spise frokost og lese litt i boka mi (den er forøvrig syyyykt bra. Så Maria, hvis du noen gang leser dette, jeg er evig takknemlig for at du anbefalte den!), men aller først skal jeg se grevinnen og hovmesteren. Det er den viktigste tradisjonen for meg på lille julaften. Nest etter mamma som pynter treet etter at alle ungene har krøpet til køys slik at treet er ny-pyntet på julaften. Men i år skal jeg være på båten når det blir sendt. Jeg klaget litt over dette i forrige innlegg, og da tok Guro saken i egne hender og la den ut på bloggen sin, bare for meg =)

Vi snakkes om et par dager folkens. Kos dere i jula! Send meg en varm tanke når dere ser på tre nøtter til Askepott og Disney-greier i morgen. Jeg tror ikke jeg får sett det.

GOOOOOOOOD JUUUUUUUUL!!! (igjen)

God jul a!

Hei og hå!

Det går bare lenger og lenger tid mellom hver gang jeg skriver, men denne gangen har jeg faktisk en nokså god grunn. Jeg har vært sjuk og har ikke gjort annet enn å sove, stort sett. Men nå er jeg klar for jul. Skikkelig klar! Eller ikke skikkelig enda, jeg mangler fortsatt et par julegaver.. Men det blir det forhåpentligvis en ordnings på i dag. Er bare et par stykker som mangler, så det skal nok gå bra. Det blir uansett ikke jul før på julaften. Fatter’n, Silje og jeg turer ikke til flatlandet før på tirsdag (altså lille julaften) og er i land onsdag (that’s right, PÅ julaften). Her skal det ikke være jul før det er absolutt nødvendig. Det er sikkert og visst. Greit, hadde jeg vært hjemme at jeg sikkert jobba på julaften, men bare til 13.00 og jeg hadde fortsatt rukket å spise grøt, se Disney på tv og ikke minst få med meg grevinnen og hovmesteren på lille julaften. Men ikke i år… Men det skal nok gå.. Det blir da julehygge selv om grevinnen og hovmesteren er erstattet av foreldrene til stemoren min. Men det går bra. Jeg skal hjem til mor den 27 og feire mer jul. Også er det plutselig neste år.
God jul folkens!!!

trøtt

I dag er jeg trøtt. Skikkelig trøtt.. I går sovna jeg mens jeg snakka i telefonen, tror jeg (unnskyld, Guro). Jeg merker nå at jeg burde lagt meg lenge før jeg gjorde. Men men.. Det er sånt som skjer. Dagen i dag starta ikke med et brak akkurat. Litt smågretten, men mest trøtt. Jeg skal ærlig innrømme at jeg banna som en helt på vei til bussen i dag. I går gikk jeg denne strekningen fire ganger. To ganger opp, og to ganger ned. Jeg vet derfor at det er helt på trynet griseglatt. Men jeg vet også hvor det ikke er is, det kan man jo se. Problemene startet da jeg åpnet døra og så snøen dale stille ned fra himmelen for å skjule den glatte isen. Helt herlig… Jeg tusla stille nedover til bussen mens det ene fy-ordet etter det andre føyk gjennom hodet mitt. Denne gangen var jeg heldig. Jeg tryna ikke én eneste gang! Men det var nære på en god del ganger. Så nå håper jeg bare at all isen og snøen smelter i løpet av dagen, og at det kommer ny snø i morgen eller i natt. Jeg liker snø, men jeg liker ikke is. Og jeg liker hvertfall ikke is med snø på toppen!

Så nå sitter jeg her. Trøtt som juling og litt sulten. Kroppen min sitter her i hvert fall. Hjernen min har for lengst rusla hjem til senga mi og sover søtt. Tanken på at jeg skal på jobb etterpå gir meg grøsninger og tanken på en ny skoledag i morgen gjør meg litt kvalm. Men jeg overlever. Jeg vet at helga blir koselig, så jeg er hæppikid fordi det ikke er mandag. I tillegg er denne dagen egentlig ganske rolig. Bare sitte ved pc’n og lage webside (noe jeg selvfølgelig sliter med, ikke minst fordi jeg ennå ikke har skrevet fagteksten, og hele driten skal leveres på tirsdag), og redigere bilder (jeg har bare tatt halvparten, men det er bedre enn ingen).

Sinéad dro hjem i går forresten. Eller.. Hu skulle egentlig hjem, men endte opp hos kjæresten i Oslo. Jaja, det er sånt som skjer! Nå skal jeg få i meg litt mat og slappe av i et kvarter (fordi vi har et kvarters pause) før jeg begynner med bilderedigering. Joy!

Jeg kommer ikke på noen tittel fordi...

...Som så mange ganger før har skrivesperren og jernteppet igjen lagt seg over meg. Når jeg sitter på bussen og filosoferer kommer jeg på masse ting jeg kan skrive om. Men alt dette forsvinner i det jeg reiser meg opp og forlater setet. Det er akkurat som om all min kreativitet er bundet til kollektivtrafikken, som egentlig er litt ironisk siden jeg hater kollektivtrafikk. Eller, på en måte elsker jeg kollektivtrafikk. Jeg slipper å gå til skolen (som ligger 1 mil unna) og kommer meg fra A til B. Det er nok ventetiden som er verst. Her forrige dagen venta jeg på bussen i en halv time. Mens det snødde. Da var jeg brukbart grinete. Ikke minst fordi jeg hadde stressa som en kåt elg i parringstida for å rekke den fordømte bussen. Bussen er jo aldri i rute(og hvis de først er i rute så har du brukt tre og et halvt sekund for mye på å knyte skoa dine og får oppleve den store gleden av å se bussen kjøre avgårde mens du står igjen med alvorlige pusteproblemer), i tillegg koster det gjerne skjorta og halve armen. Og jeg vil gjerne beholde hele armen, altså.

Jeg tar bussen hele tiden. Jeg liker faktisk å sitte på bussen. Det høres veldig rart ut. At jeg liker å sitte på bussen, men at jeg hater kollektivtrafikk. Det er som å si at du elsker metall, men hater Metallica. Det passer liksom ikke. Det er som en fot i en hanske. Trenger jeg flere sammenligninger, eller har du skjønt hva jeg mener..? Uansett, poenget mitt er at jeg nyter å ta både buss og tog, men jeg hater å vente på at de skal dukke opp, at de koster flesk og for at jeg skal komme meg fra A til B må jeg innom C, D, E og kanskje en kjapp tur innom Y først. Syyykt unødvendig..

Ved nærmere ettertanke er det nok ventinga som er verst. Når du står der og furter fordi du akkurat mista bussen som skulle frakte deg hjem, eller til kjæresten (eller et annet viktig sted), og innser at du må vente i en HEL time på neste buss. Da får jeg nesten lyst til å bæsje i en papirpose, sette den på utsiden av døren til statsministeren og tenne på før jeg trykker 14 ganger på ringeklokka og løper som en helt. Ja til flere bussavganger!

Ser man det. Her kom det visst et lite innlegg likevel. Slettes ikke værst! Nå skal jeg lufte Sinéad (som er på besøk fra Bergen). Herlich!


<3 VKT <3

Jeg er negativ og grinete. Hurra for meg....

Det lille blaffet av konsentrasjon jeg fikk i forrige uke har nå forsvunnet og jeg har isteden nådd nye høyder av irritasjon og hat av skolen. Det er to uker og tre dager til juleferie. Det er, etter min mening, alt for lenge.
I dag er forøvrig en skikkelig ubrukelig dag. Og den har såvidt begynt. Jeg tror ikke jeg har vært så sur og gretten på lenge. Klarer ikke konsentrere meg, og tanken på alle stedene jeg kunne vært gir meg en trang til å sette meg på en buss og håpe at jeg havner der jeg helst vil være.
Nei, nå er jeg fryktelig negativ.. Gleder meg bare til denne dagen er over. Da er jeg nok et skritt nærmere mandag, som jeg faktisk gleder meg til (selv om det er skole). Men først skal jeg lage en sammensatt tekst om opplysningstiden. For en fantastisk teit oppgave vi plutselig fikk slengt på pulten.. Jaja..

gah...

På denne datoen for et år siden var jeg i Stavanger. Enten satt jeg på rommet med en svak hodepine (fordi 2. desember var en søndag), eller så var jeg på vei til Brustad bua for å shoppe frokost. Uansett så hadde jeg noen helt andre tanker enn jeg har nå. Da var det "hva forno gøy skal vi finne på til uka?" Nå er det "hvor mye må jeg lese før prøven? Hvor mange timer er det igjen av skoledagen? Hvor mange dager er det til juleferien?" Det med juleferien tenkte jeg vel på i fjor også. Men da var det nedtelling til jeg skulle hjem, og nedtelling til jeg endelig skulle tilbake igjen. Nå er det nedtelling til jeg har ferie. Nedtelling til jeg slipper å stå opp klokka halv sju. Nedtelling til jeg slipper å tenke på prøvene jeg må lese til. Nedtelling til jeg ikke trenger å bekymre meg over leksene jeg ikke har gjort. To herlige uker hvor jeg slipper å tenke på norskstiler, historieprøver og alt det der. Det at jeg har et halvt år igjen skal jeg ikke ofre en tanke før 5. januar.
Men nå skal jeg gjøre et forsøk på å være sosial før norsktimen. Og håpe at vi får tilbake matteprøven, og at den ikke gikk så dårlig som jeg tror den gjorde..