mandag 29. november 2010

Jeg flytter

Etter mye tenking og vurdering har jeg bestemt meg for å flytte. Jeg orker ikke mer av kaoset og forvirringen her. Det har vært en hyggelig tid og jeg har satt pris på alt.
Men nå, kjære blogspot, har vi nådd et veikryss og må gå forskjellige veier.
Du kommer til å finne andre bloggere som er flittigere enn meg.
Jeg lover.
Det er ikke deg, det er meg. Greit, det var en løgn. Det er deg. Du er så vanskelig å samarbeide med. Jeg har satt pris på tiden vår sammen, men vi fortjener nye utfordringer begge to.
Farvel.

Og til dere lesere (altså AnneM, Silje og Gunhild) jeg flytter til blogg.no. C ya

søndag 28. november 2010

Redusert

Etter en helg i Bergen (mer om det senere, forhåpentligvis) er jeg helt skutt. Skulle kanskje ikke trodd det, med tanke på at klokka er 12 og jeg enda ikke har kommet meg i seng, men sånn er det nå en gang.
Jeg har stort sett ikke gjort annet enn å sove i dag. På toget, på juleverksted and so on. Jeg er vel egentlig så tappet for energi at jeg ikke har orket å reise meg opp for å tusle inn i senga. Var nok lufteturen med Tila som tok siste rest med overskudd. Det har jo snødd som juling i dag og jeg måtte måke tisseplass til vesla siden hu holdt på å drukne i den høye snøen. Ingen liker å tisse ute når snøen rekker deg til livet. Hallo!

Ja, også måtte jeg hjelpe en stakkars pappa-gutt med å få løs bilen. Inni meg lo jeg litt, men samtidig kunne det vært meg som satt fast i den kanten. Men det krever både bil og lappen for å klare å kjøre seg fast. Vært fall bil. Og det har jeg ikke.

Nei. Nå skal jeg legge meg. James Bond er snart ferdig med å surre på skjermen og jeg er snart ferdig med å surre på nettet. Jeg har en lei tendens til å finne spennende blogger, eller gud forby, forville meg inn på youtube rett før sengetid. Jeg er ekstremt lett å distrahere. Men nå er det virkelig kvelden. Jeg skal jo på jobb i morgen.

Nå var'n Bond ferdig. Så nå må jeg køye før det starter noe annet. Gruer meg allerede til å stå opp. Men! Jeg klarte å stå opp klokka 7 i dag tidlig. Etter hurra-tur i går. Så dette burde gå bra!

Bare to dager til 1. desember. Hurra!

Lar du deg lett distrahere?

tirsdag 23. november 2010

31 dager?

Hvis jeg har telt riktig er det bare 31 dager til julaften.
Jeg gleder meg som en liten unge og håper at jeg alltid vil se på julen som noe magisk.
En tid hvor alt er farget i lilla, gull og rødt.
Sjokoladekalender som blir åpnet et par ganger i ukene fordi jeg egentlig ikke er så glad i sjokolade. Men det er jo tradisjon.

Førjulstiden er, og forblir, fantastisk.
Lenker av juksegran henger i gågatene og kjøpesenterne kryr av stressa mødre med fler handleposer enn de klarer å bære.
Fedrene ser man ikke før lille julaften eller julaften. Enda mer stresset enn mødrene og villige til å betale en formue for hva som helst så lenge det blir pakket inn og puttet i en pose. Driks til den ekspeditøren som klistrer på en ferdig utfylt til-og-fra-lapp.


Jeg er ferdig med nesten alle julegavene. Eller.. Jeg er halvferdig med nesten alle julegavene. Og de jeg ikke er ferdig med tar kort tid å fikse. No stress.
Det er det vanskelige med jula. Gavene. Til hvem? Hva da? Og hvor mye?
I år har jeg gått for den gode, gamle hjemmelagde typen. Koster litt, men ikke skjorta. I tillegg syns jeg det er koselig å gi bort noe jeg har lagt mye tid og arbeid i. Og håper selvfølgelig at mottakeren blir takknemlig.

Jeg elsker jul og gleder meg til å pynte 1. desember.

Gleder du deg til jul?

mandag 22. november 2010

Frustrert

Jeg trodde jeg hadde funnet ut akkurat hva jeg vil med livet mitt, men så fortsatte jeg å kikke og fant noe jeg muligens har enda mer lyst til. Og nå er jeg i tvil.
Jeg aner ikke hva jeg duger til og jeg vet ikke hva jeg burde gjøre.
Jada, jeg syns det er greit å holde på med tall og utregning (nerd, sa du?) men er det det jeg har lyst til å gjøre resten av livet mitt?

Akkurat nå står jeg i det velkjente veikrysset med 40 veier i alle mulige retninger. Hvordan i all pakka skal jeg vite hvilken vei som er den rette? Ikke er det skilta heller. Og å spørre om veien er som å be paven strippe til bare hatten og deretter klatre opp på et tak og rope "I'm the MAAAAN!" etterfulgt av helikopter-dans.

Nå er det vel bare å ta tiden til gode, tenke litt, snakke med gæmlisene og gjerne noen som har gått veiene jeg vurderer mest. Det irriterer meg at jeg ikke klarer å holde på et valg lenger enn noen få uker før jeg begynner å tvile. Jeg var så sikker. Men det gikk over gitt!
Får vel bare ta tiden til gode og tenke over de mulighetene jeg har. Og kalle inn Lis til et møte. Ingenting er som en bestevenn som hjelper deg å se mulighetene du har og støtte opp uansett hva jeg velger.

Du blir nevnt i Nobel-talen min når den tid kommer, Lis (ja, du og Anne Marte)

torsdag 18. november 2010

18. november

Det er 18. november igjen. Egentlig er dette en helt vanlig dag. Det burde ikke vært en vanlig dag. Det burde vært en bursdag.
Det stikker i hjertet når jeg tenker meg ni år tilbake. Tilbake til samtalen med mamma. Turen til sykehuset. Sorgen som lå som tjukk tåke i rommet. Så tjukk og vond at ingen orket å prate. Alt vi kunne gjøre var å holde rundt hverandre og gråte.

Det er ni år siden i dag.
Jeg tenker ikke så mye på det til vanlig.
At jeg skulle hatt en lillebror til.
Det er sånne ting man fortrenger litt.
Dytter vekk fordi man blir så trist hvis man skal tenke på det hele tiden.
Men i dag er det lov.

Samtidig som at dette er en trist dag, er det også en evig påminnelse om at jeg skal være glad og takknemlig for de flotte menneskene jeg har i livet mitt. For alle søsknene mine som jeg er så ufattelig glad i. Både store og små.
Det vil alltid være en tom stol ved bordet, men vi sitter aldri alene.


For Dag.

mandag 15. november 2010

WTF?

En dag var det en på Facebook som posta denne linken og lurte på hva som skjer med verden.
Jeg må si meg enig altså..

"Gjør livet levende - Ha en affære"
"Norges første datingsside for gifte og samboende!"

Jeg skammer meg på menneskers vegne. Hvis det er så kjipt å være gift med han/hun du er gift med, så er det kanskje en del andre ting du bør tenke over før du oppsøker en affære.
Altså, følelser oppstår helt uventet, men å OPPSØKE en affære er jo helt høl i huet.
Jeg blir flau....

Fin-fin helg

Det har vært en super helg! Helt fra jeg sto opp lørdag morgen og til jeg la meg søndag kveld.
Jeg har kanskje ikke gjort alt det jeg burde ha gjort. Men så har vi hatt besøk av Anne Marte, og da syns jeg egentlig at alt annet kan vente litt til.

Lis og jeg plukka opp AnneM på togstasjonen i slapseværet på lørdagen og dro for å spise sushi. Jeg får ikke helt bestemt meg angående det sushi-greiene. Det er sært, men litt godt samtidig. Også er det vanskelig å spise med pinner. Jeg skal legge meg i skikkelig hardtrening på spise-pinne-fronten. Det blir sikkert ikke siste gangen jeg spiser sushi! Anyways. Etter mat og skravling fikk vi i oss noen øl og dro på byen. Her var det som vanlig full fres på dansegulvet og altfor mye alkohol i blodet.

Søndag morgen kom brått på og da invitasjonen til julemiddag allerede var sendt ut var det vel egentlig bare å komme i gang. Bakfull og sliten stekte jeg ribbe og julepølse, kokte poteter og lagde saus. Det smakte ikke så ille heller igrunn.
Jevnt over nøyd.

Jeg skulle ønske jeg hadde haugevis med bilder å legge ut. Men det har jeg ikke. Jeg har ikke tatt et eneste bilde i løpet av helga. Sad but true.

Nå er AnneM sendt med toget til Bergen og jeg er klar for nok en uke med jobbing.
Tjohei!

torsdag 11. november 2010

Skole og sånt..

Jeg er 22 år og jobber deltid på Rema. På fritiden ser jeg på tv og oppdaterer Facebook hvert femte minutt fra jeg kommer hjem fra jobb og til jeg legger meg. Bortsett fra på torsdager. Da trosser jeg sofaens lengtende skrik og drar på agility-trening med Tila.
Det er faktisk høydepunktet i en ellers så kjedelig uke. For sånn her er det hver uke. Men ingen regler uten untak. Hender vi slår hæla i taket og snurrer film, drar på svømming eller kanskje til og med tar oss en fest.
Når jeg sier vi mener jeg selvfølgelig roomiene og meg selv. Jeg er fryktelig glad for at jeg slipper å bo alene. Litt mer stas å komme hjem når det faktisk er noen å snakke med. Bortsett fra bikkja. Er veldig lite svar å få fra den kanten, gitt.

Anyways. Jeg har innsett at det er på tide med en forandring. Jeg er nødt til å ta meg selv i nakkeskinnet og si: "du kan mer enn å gi vekslepenger og spørre folk om de vil ha pose". Selv om jeg kanskje er litt i tvil. Så jeg har søkt på skole. I første omgang skal jeg ta et realfagkurs over et halvt år. 25 timer i uka fordelt på matte og fysikk. En utfordring for ei som ikke er spesielt glad i pugging. Men jeg kommer ingen vei hvis jeg ikke prøver.

Hvor jeg ender opp etter det kan jeg ikke svare på. Jeg har mine tanker, men ingenting er hugget i stein. Ennå.

Dette var et fryktelig nitrist innlegg...

(forsøk på å piffe opp pittelitt)

Anne Marte kommer til Drammen på lørdag. Noe Lis og jeg ser fram til. I går fikk jeg beskjed om at vi skal spise sushi. Skeptisk. Jeg har smakt det en gang før, og det er fryktelig merkelige greier. Men de har lovet at det bare blir bedre for hver gang man spiser det. Så jeg stiller med relativt åpent sinn og et løfte om en dyp anmeldelse av sushi-Drammen på bloggen. Kanskje.