Frustrert

Jeg trodde jeg hadde funnet ut akkurat hva jeg vil med livet mitt, men så fortsatte jeg å kikke og fant noe jeg muligens har enda mer lyst til. Og nå er jeg i tvil.
Jeg aner ikke hva jeg duger til og jeg vet ikke hva jeg burde gjøre.
Jada, jeg syns det er greit å holde på med tall og utregning (nerd, sa du?) men er det det jeg har lyst til å gjøre resten av livet mitt?

Akkurat nå står jeg i det velkjente veikrysset med 40 veier i alle mulige retninger. Hvordan i all pakka skal jeg vite hvilken vei som er den rette? Ikke er det skilta heller. Og å spørre om veien er som å be paven strippe til bare hatten og deretter klatre opp på et tak og rope "I'm the MAAAAN!" etterfulgt av helikopter-dans.

Nå er det vel bare å ta tiden til gode, tenke litt, snakke med gæmlisene og gjerne noen som har gått veiene jeg vurderer mest. Det irriterer meg at jeg ikke klarer å holde på et valg lenger enn noen få uker før jeg begynner å tvile. Jeg var så sikker. Men det gikk over gitt!
Får vel bare ta tiden til gode og tenke over de mulighetene jeg har. Og kalle inn Lis til et møte. Ingenting er som en bestevenn som hjelper deg å se mulighetene du har og støtte opp uansett hva jeg velger.

Du blir nevnt i Nobel-talen min når den tid kommer, Lis (ja, du og Anne Marte)