*blank*

Nå har jeg akkurat stressa som en vårkåt elg i parringstida for å gjøre ferdig en mediaoppgave. Og ferdig, det ble jeg! Resultatet er kanskje ikke av de beste, men jeg har hvertfall levert! Uansett.. Vi har fått en ny oppgave og skal skrive essay, kronikk eller kåseri som skal leveres neste uke. Det er viktig å velge et tema som det kan skrives mye om, og som jeg interesserer meg for. Og det er der det stopper opp. Jeg har ingen saker jeg brenner for. Ingenting jeg klarer å samle nok tanker rundt for å få et brukbart resultat. I tillegg er jeg selverklært hjernedød for tiden og totalt blottet for evnen til å konsentrere meg. Det er ingen tvil om at jeg må skrive kåseri, det er det eneste jeg har mulighet til å få til..

Til slutt har jeg en liten bønn til dere lesere:
Hvis dere har noen gode temaer jeg kan skrive om så værsåsnill å sleng inn en kommentar. Med deres hjelp kan det være jeg klarer å skrible ned noen velvalgte ord.

Bloggutfordring

Jeg har allerede blogget litt i dag, men siden jeg er på en skikkelig bloggbølge kan jeg godt blogge en gang til! Dette gjør jeg mest fordi Ingvill har utfordrett meg til å svare på en rekke spørsmål. Jeg vil også nevne at jeg har hatt et kjapt besøk av godeste Linda Toon, og at det var ordentlig koselig. Over til Ingvills utfordring:

1. Ville du hatt ølmage, eller aldri barbert deg igjen?
Jeg hadde definitivt gått for ølmage. Da har jeg jo alltid et sted å sette ølflaska!

2. Hva er ditt favoritt banneord?
Det er vel heller ei lita regle som kommer helt av seg selv uten at jeg tenker no særlig over det: Faen i hælvettes jævla forpulte dritt et-eller-annet (evt skap hvis jeg skaller i skapdøra osv)

3. Hvilken ost liker du best?
Gräddost. Den som er pakka i rød plastikk. Og smelta ost. Det er nam!

4. Har du gjort noe ulovlig? I så fall, hva?
Som Sannus har også jeg lastet ned skummelt mye musikk. Og eple/jordbærslang.

5. Tar du din personlige hygiene alvorlig?
Personlig hygiene...? Jeg tror ikke jeg skjønner spørsmålet..
Jeg syns det er digg å lukte litt annerledes...

6. Hva slags mat på burger king foretrekker du?
Cheeseburger. Nevnte jeg at jeg liker smelta ost..?

7. Har du et godt forhold til kollektiv transport?
Relativt godt forhold, selvom jeg syns det er kjipt å bruke halve lønninga på busskort osv.

8. Hva ville du helst gjort av å sutte på nesen til Gerard Depardieu (sjekk ut bilde, hvis du ikke vet hvem det er), eller hatt en finger på hver hånd?
Jeg hadde vel helst sutta på nesa til Gerard, A.K.A. Obelix. Det trenger jeg hverfall bare å gjøre en gang...

9. Liker du Charter-Svein? Begrunn.
Jeg må vel nesten svare ja. Mest fordi han har mekka den fantastiske "Kongen av Mallorca"-sangen, og det minner meg om Stine. På en positiv måte altså..

10. Ville du spist en levende bille for å redde en venn i trøbbel?
Mest sannsynlig hadde jeg gjort det.. Jeg forventer at denne vennen spanderer en god middag (uten biller) og en kinotur. Gjerne en jorda-rundt-reise eller sydentur..

Jeg stiller samme spørsmål til søster'n

Tiddelibom

For de som ikke er like oppmerksomme som meg, eller bor i en annen del av landet, kan jeg informere om at den første snøen har lagt seg her i Svelvik. Jeg kjenner at jeg ikke helt vet om jeg skal le eller gråte. 5-åringen i meg (den som kommer fram ved for høyt sukkerinntak/overtrøtthet) er overlykkelig, mens 20-åringen (den som må stå opp tidlig og gå på skolen) har mest lyst til å bli hjemme. Men som den pliktoppfyllende eleven jeg er (kremt) kunne jeg ikke gjøre annet enn å grave fram vintersko og den tjukke jakka før jeg tusla til bussen mens snøen lava ned. Bussen var litt seint ute så jeg ble stående å vente i et kvarters tid. Da bussen endelig kom så jeg ut som en herlig kryssning mellom en vanlig snømann og den avskylige snømann (jeg la meg med vått hår i går, i tillegg til at snø fucker opp den ellers fine frisyren min (kremt, igjen)). Men jeg overlevde. Og jeg klager ikke. Snø er bare et tegn på at det snart er jul. Selvom den kommer til å være borte i løpet av et par dager (dersom den følger vanlig første-snø-tradisjon). Jeg syns forøvrig det er ganske morsomt hvordan de aller fleste blir så overrasket når den første snøen kommer. På vei til skolen så jeg sikkert 5 biler som sto godt plassert i grøfta mens eierne står ved siden av og klør seg i hodet mens de snakker i telefonen. Uhyre morsomt!!

Rema 10000000

Etter stadige klager på en lite oppdatert blogg har jeg samlet mot/ork til å slenge inn et lite innlegg. Da jeg er fullstendig tom for idéer, fordi flua som vanligvis svirrer rundt i topplokket lider av søvnmangel, vil dette innlegget stort sett omhandle min arbeidsplass: Rema 1000.

Som dere kanskje har fått med dere jobber jeg på Rema 1000 i Svelvik. Før jeg fyrer løs i hytt og hælvette om ditt og datt vil jeg bare understreke at jeg liker jobben min, selvom dette kanskje ikke vil komme så tydelig frem i dette innlegget. Så hvis du på noe tidspunkt snubler inn på bloggen min sjef, så skal du vite at dersom du gir meg sparken for det her er det stor fare for at jeg mister en murstein på bilen din. Unnskyld på forhånd.

Jeg blir stadig forundret over folks, hva skal man si, dumhet, når de er å handler. Dette skjer faktisk av og til..
En dame litt opp i åra (som regel) tusler småforvirra rundt i butikken. Jeg har som alltid på meg rema-buksa (blå med logo på lomma) og rema-skjorta (lyseblå med logo på brystet). Likevel kommer dette eldre kvinneskinnet bort, ser rart på meg og sier: "unnskyld, jobber du her?" Jeg har mest lyst til å svare: "Nei, jeg bare har på Rema-uniform for å gå i ett med omgivelsene for at jeg lettere skal kunne rane tilfeldig forbipasserende." Innvendig ler jeg kjempehøyt, mens jeg utvendig smiler og sier "ja, kan jeg hjelpe deg med noe?" Som regel må jeg fly butikken og lageret rundt for å leite etter noe jeg aldri har hørt om. Det er ganske gøy.

En annen ting som fasinerer (tror ikke det er sånn det skrives, men jaja) meg er de som kommer til kassa med en kurv full av potetgull, boller, sjokolade og smågodt før de til slutt legger på en stusselig appelsin og et Shape-Up blad som om de prøver å gjøre opp for at de har tømt smågodthylla. Innvendig ler jeg så jeg griner, utvendig spør jeg om kunden vil ha pose.
Dette posegreiene er forvirrende saker. Du vet liksom aldri hvem som har med egen pose, og hvem som ikke har det. Etter å ha slått inn varer for over 1000 kroner kikker jeg opp på kunden og sier: "pose?" Kunden ser rart på meg og svarer med en blanding av humor og frekkhet: "tror du jeg får plass til alt det her i lomma eller?" Jeg mumler noe uforstående og slenger opp en haug med poser som jeg lar vær med å ta betalt for. Kunden betaler og jeg begynner på neste kunde. Kunde nr 2 handler også for rundt 1000-lappen så jeg slenger opp et par poser. "Jeg har pose," sier kunden surt og viser meg noen slitte Rimi-poser (snakk om dårlig smak..) jeg mumler noen nye uforstående ord før jeg tar posene tilbake. "Kvittering?" spør jeg til slutt. Selvfølgelig skal han/hun ha kvittering. Og selvfølgelig bruker han/hun en liten evighet på å sjekke at jeg har gjort alt riktig FØR han/hun begynner å pakke ned varene sånn at jeg må begynne å stable varer for at det ikke skal bli mongolang kø i kassa. Morro!

Likevel er det ingenting som kan måle seg med Remaskolen. Et kurs som holdes hvert andre år og som ledes av en hyperaktiv fyr ved navn Paal. Her blir vi sittende i maaaange timer og høre på et foredrag om mat. Dette var svært interessant da vi nærmet oss lunsjtid og vi måtte konsentrere oss ekstra mye for å høre Paals stemme over romlingen fra naboens mage. Herlig. Spesilet bra var det da de viste filmer av en kokk som lagde masse god mat. Alle hadde høye forventninger til lunsjen, og det var nok fler enn meg som var skuffet da lunsjen viste seg å være grove rundstykker med ost. Det var ikke skinke en gang! Også var det no andre greier som smakte skikkelig ekkelt. Men det var kake da, så det gjorde litt opp for det.
Det var en laaaang søndag... That's right! Kurset ble holdt på en søndag. Men det var fryktelig digg når det endelig var ferdig!

Nå høres det ut som om jeg misliker jobben min, men det er feil. Jeg syns det er koselig å treffe på de kundene som alltid smiler, tuller og tøyser. Så det gjør ikkeno at noen av kundene er sure skrothuer. Det gjør bare at vi har noe å snakke om på slutten av dagen!

Jeg er fullstendig klar over at dette er et lite relevant og fryktelig kjedelig innlegg, men jeg har vridd og vrengt hjernen min uten å finne noe interessant å skrive om.. Så dere får holde ut med det her til skrivesperren min har gått over.

O'hoi

Nå har jeg byttet til piratengelsk på facebook. Jeg liker det, selvom jeg ikke skjønner halvparten av det som står. Men veit jo hvor det meste er, så det går bra!
Anyways. Jeg har hatt en over gjennomsnittet bra uke til tross for en snikende forkjølelse. Men det går nok snart over, så det er ikke så nøye. Har skjedd lite spennede på skolen, og lite spennende ellers og igrunn. Bortsett fra at jeg pynta sjefens kontor med plakater på lørdagen. Var litt ekstra nervøs før personalmøtet i går, men han sa ingenting, så da regner jeg med at det ikke gjør noe. Det er jo ikke sikkert han har sett det, han er jo tross alt mann!
Jeg lever et fantasisk kjedelig liv... Huff.. Jaja. Det blir nå hvertfall action på lørdag. Da er det høstfest på sammfunnshuset. Jeg skal stå i baren, så det blir lite øl på denna jenta! Mest sannsynlig blir det lite øl på resten av folka og siden jeg ikke er den mest erfarne bartenderen. Får bare håpe at det går bra.

Vil forøvrig oppfordre min(e) leser(e) til å sjekke ut Nemi
Det er jo en av de beste tegneseriene!

Trondheim

Jeg har endelig insett hvor fantastisk treig jeg er. Jeg utsetter alt til siste sekund, og gjerne litt til. En fryktelig irriterende egenskap som jeg har tenkt å gjøre noe med ved at jeg gjør alt skolearbeidet jeg ikke har fått gjort, jeg har ennå ikke satt meg ned før å gjøre nettopp dette...
Planen var først og fremst å ta det i høstferien. Hvertfall historieoppgavene. Så historiebøkene var det eneste jeg tok med meg til Trondheim. Ja, det glemte jeg kanskje å si. Jeg var i Trondheim i ferien og besøkte Anette (hjemmefra) og Stine, Marius, Ellen og andre fra følkehøgskolen som jeg tilfeldigvis støtte på. Og det ble endel etterhvert.. Tura oppover om torsdagen. Du kan tenke deg jeg følte meg smart der jeg tusla rundt i Trondheim sentrum og leita etter riktig bussholdeplass mens svetten rant og baggen ble tyngre og tyngre for hvert skritt. Kjempefestlig...
Jeg fant nå hvertfall fram og fikk karra meg opp til Anette.
Fredag var det Ellen og Stine som sto for tur. Jeg kom meg på riktig buss og sto der nervøs som faen og håpte at jeg klarte å gå av på riktig holdeplass. Helt ut av det blå var det noen med sørlandsdialekt som ropte navnet mitt. Jeg kan ikke huske hva min første tanke var, jeg vil tro at jeg bare var generelt overrasket. Jeg snudd meg hvertfall og bak i bussen satt ingen ringere enn Karoline Pedersen sammen med Ingrid Bakken og Marius. Tilfeldighetene har satt Ellen, Stine og Ingrid i samme hus, så jeg hadde ingen problemer med å finne fram!
I anledning Stines 20-årsdag(søndag) var det på sin plass å kjøpe en gave. Noe jeg gjorde på fredagen. Jeg bestemte meg tidlig for å finne en gave som ikke kunne tas seriøst på noen måte. Marius slo meg ganske kraftig med sin pølsekostyme-gave. Den eide alle og var et herlig innslag på lørdagens kalas. Planen var vel å dra på byen, men vi endte opp med å ha vors før vi hadde nach. Men det var ordentlig kos. Ble jo en liten Solborg-reunion da Mats, Aron og Bendik kom på nach. Birthe fulgte oss hele kvelden, og det var knallkos! Sindre var hjemme på ferie den helgen jeg var der oppe. Fryktelig dårlig timing... Men ellers var alt helt krem! Var ikke fyllesjuk på søndagen en gang! Eneste skåret i gleden var turen hjem. Det tok meg 12 timer fra jeg gikk fra Anette til jeg var hjemme i Svelvik. Det er ganske lenge! Men det var verdt det!

Gleder meg til neste gang jeg tar turen nordover!