Jeg flytter

Etter mye tenking og vurdering har jeg bestemt meg for å flytte. Jeg orker ikke mer av kaoset og forvirringen her. Det har vært en hyggelig tid og jeg har satt pris på alt.
Men nå, kjære blogspot, har vi nådd et veikryss og må gå forskjellige veier.
Du kommer til å finne andre bloggere som er flittigere enn meg.
Jeg lover.
Det er ikke deg, det er meg. Greit, det var en løgn. Det er deg. Du er så vanskelig å samarbeide med. Jeg har satt pris på tiden vår sammen, men vi fortjener nye utfordringer begge to.
Farvel.

Og til dere lesere (altså AnneM, Silje og Gunhild) jeg flytter til blogg.no. C ya

Redusert

Etter en helg i Bergen (mer om det senere, forhåpentligvis) er jeg helt skutt. Skulle kanskje ikke trodd det, med tanke på at klokka er 12 og jeg enda ikke har kommet meg i seng, men sånn er det nå en gang.
Jeg har stort sett ikke gjort annet enn å sove i dag. På toget, på juleverksted and so on. Jeg er vel egentlig så tappet for energi at jeg ikke har orket å reise meg opp for å tusle inn i senga. Var nok lufteturen med Tila som tok siste rest med overskudd. Det har jo snødd som juling i dag og jeg måtte måke tisseplass til vesla siden hu holdt på å drukne i den høye snøen. Ingen liker å tisse ute når snøen rekker deg til livet. Hallo!

Ja, også måtte jeg hjelpe en stakkars pappa-gutt med å få løs bilen. Inni meg lo jeg litt, men samtidig kunne det vært meg som satt fast i den kanten. Men det krever både bil og lappen for å klare å kjøre seg fast. Vært fall bil. Og det har jeg ikke.

Nei. Nå skal jeg legge meg. James Bond er snart ferdig med å surre på skjermen og jeg er snart ferdig med å surre på nettet. Jeg har en lei tendens til å finne spennende blogger, eller gud forby, forville meg inn på youtube rett før sengetid. Jeg er ekstremt lett å distrahere. Men nå er det virkelig kvelden. Jeg skal jo på jobb i morgen.

Nå var'n Bond ferdig. Så nå må jeg køye før det starter noe annet. Gruer meg allerede til å stå opp. Men! Jeg klarte å stå opp klokka 7 i dag tidlig. Etter hurra-tur i går. Så dette burde gå bra!

Bare to dager til 1. desember. Hurra!

Lar du deg lett distrahere?

31 dager?

Hvis jeg har telt riktig er det bare 31 dager til julaften.
Jeg gleder meg som en liten unge og håper at jeg alltid vil se på julen som noe magisk.
En tid hvor alt er farget i lilla, gull og rødt.
Sjokoladekalender som blir åpnet et par ganger i ukene fordi jeg egentlig ikke er så glad i sjokolade. Men det er jo tradisjon.

Førjulstiden er, og forblir, fantastisk.
Lenker av juksegran henger i gågatene og kjøpesenterne kryr av stressa mødre med fler handleposer enn de klarer å bære.
Fedrene ser man ikke før lille julaften eller julaften. Enda mer stresset enn mødrene og villige til å betale en formue for hva som helst så lenge det blir pakket inn og puttet i en pose. Driks til den ekspeditøren som klistrer på en ferdig utfylt til-og-fra-lapp.


Jeg er ferdig med nesten alle julegavene. Eller.. Jeg er halvferdig med nesten alle julegavene. Og de jeg ikke er ferdig med tar kort tid å fikse. No stress.
Det er det vanskelige med jula. Gavene. Til hvem? Hva da? Og hvor mye?
I år har jeg gått for den gode, gamle hjemmelagde typen. Koster litt, men ikke skjorta. I tillegg syns jeg det er koselig å gi bort noe jeg har lagt mye tid og arbeid i. Og håper selvfølgelig at mottakeren blir takknemlig.

Jeg elsker jul og gleder meg til å pynte 1. desember.

Gleder du deg til jul?

Frustrert

Jeg trodde jeg hadde funnet ut akkurat hva jeg vil med livet mitt, men så fortsatte jeg å kikke og fant noe jeg muligens har enda mer lyst til. Og nå er jeg i tvil.
Jeg aner ikke hva jeg duger til og jeg vet ikke hva jeg burde gjøre.
Jada, jeg syns det er greit å holde på med tall og utregning (nerd, sa du?) men er det det jeg har lyst til å gjøre resten av livet mitt?

Akkurat nå står jeg i det velkjente veikrysset med 40 veier i alle mulige retninger. Hvordan i all pakka skal jeg vite hvilken vei som er den rette? Ikke er det skilta heller. Og å spørre om veien er som å be paven strippe til bare hatten og deretter klatre opp på et tak og rope "I'm the MAAAAN!" etterfulgt av helikopter-dans.

Nå er det vel bare å ta tiden til gode, tenke litt, snakke med gæmlisene og gjerne noen som har gått veiene jeg vurderer mest. Det irriterer meg at jeg ikke klarer å holde på et valg lenger enn noen få uker før jeg begynner å tvile. Jeg var så sikker. Men det gikk over gitt!
Får vel bare ta tiden til gode og tenke over de mulighetene jeg har. Og kalle inn Lis til et møte. Ingenting er som en bestevenn som hjelper deg å se mulighetene du har og støtte opp uansett hva jeg velger.

Du blir nevnt i Nobel-talen min når den tid kommer, Lis (ja, du og Anne Marte)

18. november

Det er 18. november igjen. Egentlig er dette en helt vanlig dag. Det burde ikke vært en vanlig dag. Det burde vært en bursdag.
Det stikker i hjertet når jeg tenker meg ni år tilbake. Tilbake til samtalen med mamma. Turen til sykehuset. Sorgen som lå som tjukk tåke i rommet. Så tjukk og vond at ingen orket å prate. Alt vi kunne gjøre var å holde rundt hverandre og gråte.

Det er ni år siden i dag.
Jeg tenker ikke så mye på det til vanlig.
At jeg skulle hatt en lillebror til.
Det er sånne ting man fortrenger litt.
Dytter vekk fordi man blir så trist hvis man skal tenke på det hele tiden.
Men i dag er det lov.

Samtidig som at dette er en trist dag, er det også en evig påminnelse om at jeg skal være glad og takknemlig for de flotte menneskene jeg har i livet mitt. For alle søsknene mine som jeg er så ufattelig glad i. Både store og små.
Det vil alltid være en tom stol ved bordet, men vi sitter aldri alene.


For Dag.

WTF?

En dag var det en på Facebook som posta denne linken og lurte på hva som skjer med verden.
Jeg må si meg enig altså..

"Gjør livet levende - Ha en affære"
"Norges første datingsside for gifte og samboende!"

Jeg skammer meg på menneskers vegne. Hvis det er så kjipt å være gift med han/hun du er gift med, så er det kanskje en del andre ting du bør tenke over før du oppsøker en affære.
Altså, følelser oppstår helt uventet, men å OPPSØKE en affære er jo helt høl i huet.
Jeg blir flau....

Fin-fin helg

Det har vært en super helg! Helt fra jeg sto opp lørdag morgen og til jeg la meg søndag kveld.
Jeg har kanskje ikke gjort alt det jeg burde ha gjort. Men så har vi hatt besøk av Anne Marte, og da syns jeg egentlig at alt annet kan vente litt til.

Lis og jeg plukka opp AnneM på togstasjonen i slapseværet på lørdagen og dro for å spise sushi. Jeg får ikke helt bestemt meg angående det sushi-greiene. Det er sært, men litt godt samtidig. Også er det vanskelig å spise med pinner. Jeg skal legge meg i skikkelig hardtrening på spise-pinne-fronten. Det blir sikkert ikke siste gangen jeg spiser sushi! Anyways. Etter mat og skravling fikk vi i oss noen øl og dro på byen. Her var det som vanlig full fres på dansegulvet og altfor mye alkohol i blodet.

Søndag morgen kom brått på og da invitasjonen til julemiddag allerede var sendt ut var det vel egentlig bare å komme i gang. Bakfull og sliten stekte jeg ribbe og julepølse, kokte poteter og lagde saus. Det smakte ikke så ille heller igrunn.
Jevnt over nøyd.

Jeg skulle ønske jeg hadde haugevis med bilder å legge ut. Men det har jeg ikke. Jeg har ikke tatt et eneste bilde i løpet av helga. Sad but true.

Nå er AnneM sendt med toget til Bergen og jeg er klar for nok en uke med jobbing.
Tjohei!

Skole og sånt..

Jeg er 22 år og jobber deltid på Rema. På fritiden ser jeg på tv og oppdaterer Facebook hvert femte minutt fra jeg kommer hjem fra jobb og til jeg legger meg. Bortsett fra på torsdager. Da trosser jeg sofaens lengtende skrik og drar på agility-trening med Tila.
Det er faktisk høydepunktet i en ellers så kjedelig uke. For sånn her er det hver uke. Men ingen regler uten untak. Hender vi slår hæla i taket og snurrer film, drar på svømming eller kanskje til og med tar oss en fest.
Når jeg sier vi mener jeg selvfølgelig roomiene og meg selv. Jeg er fryktelig glad for at jeg slipper å bo alene. Litt mer stas å komme hjem når det faktisk er noen å snakke med. Bortsett fra bikkja. Er veldig lite svar å få fra den kanten, gitt.

Anyways. Jeg har innsett at det er på tide med en forandring. Jeg er nødt til å ta meg selv i nakkeskinnet og si: "du kan mer enn å gi vekslepenger og spørre folk om de vil ha pose". Selv om jeg kanskje er litt i tvil. Så jeg har søkt på skole. I første omgang skal jeg ta et realfagkurs over et halvt år. 25 timer i uka fordelt på matte og fysikk. En utfordring for ei som ikke er spesielt glad i pugging. Men jeg kommer ingen vei hvis jeg ikke prøver.

Hvor jeg ender opp etter det kan jeg ikke svare på. Jeg har mine tanker, men ingenting er hugget i stein. Ennå.

Dette var et fryktelig nitrist innlegg...

(forsøk på å piffe opp pittelitt)

Anne Marte kommer til Drammen på lørdag. Noe Lis og jeg ser fram til. I går fikk jeg beskjed om at vi skal spise sushi. Skeptisk. Jeg har smakt det en gang før, og det er fryktelig merkelige greier. Men de har lovet at det bare blir bedre for hver gang man spiser det. Så jeg stiller med relativt åpent sinn og et løfte om en dyp anmeldelse av sushi-Drammen på bloggen. Kanskje.

To sum up

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg gjør mest ut av dagene mine. Heller tvert i mot. Jeg vet utmerket godt at jeg er over gjennomsnittet lat og giddalaus. Det hender likevel at jeg får et lite kick og faktisk gjør noe annet enn å gjøre rompeavtrykket mitt i sofaen enda tydligere. På tirsdag var jeg på svømming. Veldig fornøyd med egen innsats. Og enda mer fornøyd med boblebad.

Torsdag var Tila og jeg på agility-trening. Tila løp rundt som en kanin på speed, som vanlig. Jeg vokta over henne med ørneblikk de gangene hun fikk gå løs. Hun har en tendens til å banke de chihuahuaene som er litt mindre enn henne, som rent faktisk er flesteparten av chi'ene i Norge. En skikkelig bølle-bikkje med andre ord. Jeg har gjort det ganske klart for de andre eierne på trening at de bare kan ta Tila litt i nakkeskinnet hvis hun legger seg etter bikkjene dems. Det er ikke alltid jeg rekker fram i tide og har de bikkjer som er litt nervøse fra før så hjelper det ikke at bulldozer-bikkja mi kommer og kjører over dem!
Nå skal det også nevnes at hun ikke er en sinna-bikkje som angriper i hytt og gevær. Mesteparten av tiden vil hun bare leke. Hun bare er litt mer voldsom enn de fleste andre. Men det er et par andre tisper hun ikke er så fornøyd med. Og det er egentlig greit. Det er noen jenter jeg har lyst til å gruse skikkelig og. Alle kan jo ikke være venner! Hun hater kanskje et par andre chi'er, men hun syns kattungene hos mamma er fryktelig morsomme å leke med. Selv om de ikke alltid syns det er like fett der de sitter og ser dumt på henne mens hun hopper rundt dem og dytter litt på dem for å få dem til å være med på leken. Ganske festlig søndagsunderholdning.

På lørdag inviterte Silje seg selv på middag. Det var ganske så koselig i grunn. Taco og film. Også ble jeg med til Svelvik da hun ble hentet. Og jammen fikk jeg ikke sitte på til byen på søndag da Silje og mamma skulle på visning. Sånt liker jeg. Siden jeg hadde invitert meg selv på søndagsmiddag hos Henning og Anniken tok jeg bussen rett dit. Koselig.
Lisbeth kom hjem fra Riga i går og tilbød seg å hente meg hos Henning og Anniken mot at jeg hjalp henne med kofferten. Veldig grei deal!

Ja, også har jeg fått ny telefon. Endelig! Nå har jeg sikla etter en ny i ganske mange måneder og jammen skulle ikke venninna til mutter'n kvitte seg med en av de jeg har sikla mest etter. Så nå er jeg fryktelig fornøyd. Litt som en unge på julaften.

Nå er det forresten bare 8 og en halv uke til julaften. Det er på tide å tenke på gaver og julepynt. Og nei, folkens. Det er ikke feil at julemarsipanen dukker opp i butikken. Tenk, om en uke er det allerede november!

Skål

Fidel Castro med lakris-strøssel

Tila har raptus i stua nå. Spinner rundt som en kanin på speed mens Ole og JanFred dauer av latter. Koselig!
Ja, nå er det chille-mandag hos oss etter jobb (for meg), mattelesing (Lis og JanFred) og aktiv pc-spilling (Ole).
Så nå har vi benka oss foran tv'n og venter på at Bartenderskolen (flaut, I know. Spess siden det ikke starter før om to timer) skal begynne.

Vi hadde Fidel Castro-kveld på lørdag. Drinken, ikke duden.
Fidel Castro for dummies:
Captain Morgan
Ingefærøl
Lime

Mmmmmmmm!
Med andre ord hadde vi huset fult av folk og kjøkkenbenken full av limeskall.
Jenka!

Ellers var vi på kollektiv handletur i sta og jeg fant noe som gjorde meg meget lykkelig (nei, ikke Pink i bare undertøyet), men melkesnitter og lakris-strøssel.


Do try!

Også litt fra lørdagen!

Klapp på skulder'n

I dag har jeg først jobba, så hjulpet til å vaske ut av leilighet. Da jeg kom hjem ommøblerte jeg rommet.
Jeg får snart tv-bordet mitt. Lis skulle egentlig hente det i dag, men det var litt større enn hun trodde så det var ikke plass i bilen. Men jeg har det ikke travelt! Så det er null stress!
Får vel tak i det på søndag eller i løpet av uka. Jeg har hvertfall rydda plass til det.
I tillegg har jeg rydda skrivebordet. Så nå har jeg kobla opp den pittelille laptopen min til pc-skjermen, som er to eller tre ganger så stor. Det liker jeg!
Så nå sitter jeg på et mer eller mindre bomba rom med Volbeat brummende ut av høyttalerne og tenker på at det snart er helg og Castro-kveld. Kan ikke si annet enn at jeg gleder meg!

Familiehygge

Jeg har jo en relativt stor familie. Og den er selvfølgelig litt spredt. Sånn dine, mine, våre-opplegg. Jeg skulle gjerne tilbragt litt mere tid med alle sammen, men det blir ofte knapt med tid når alle jobber, går på skole eller er i utlandet. Jeg jobber selv og har i tillegg hund. Så det er begrensa hvor lenge jeg kan være borte i løpet av en dag. Men jeg prøver så godt jeg kan.
Denne helgen har det vært fotballcup i Halden for en av søstrene mine, Liv. Jeg ble spurt om å være med sammen med ekstra-mamma, Tina, og nok en søster, Frida.
Jeg takket selvfølgelig ja (etter at jeg hadde fått hundepass, så klart).
Fikk også byttet bort lørdagsvakta mi på Rema. Ordner seg for snille jenter veitu!

Rundt klokken 9 i går ble jeg hentet hjemme og vi satte kursen mot Halden. Etter nye knoting fant vi fram til banen. Var ikke det beste supporter-været, men som vi har blitt fortalt av foreldre i alle år så finnes det ikke dårlig vær, bare dårlig klær!

De endelige resultatene er kanskje ikke noe å skrive hjem om, men selve spillet var godt!

Tilbake på hotellet ble det tid til bading, i hotellets eget badeland, før middag.
De serverte livretten min (buffet) og jeg spiste meg så mett at jeg pent måtte gå opp på rommet og legge meg nedpå litt. Herlig..

I dag var det nok en kamp, jeg var trøtt og sovna i bilen. Sov faktisk gjennom hele kampen. Flaut. Nå skal det nevnes at de bare spilte 2x15 min.. Men still..

Så nå sitter jeg her med Tina og venter på at kidsa skal bli ferdig å bade. Jeg angrer på at jeg ikke tok av meg superundertøyet før jeg gikk inn i svømmehallen. Det er litt i overkant varmt.
Nå er det heldigvis ikke så lenge til de skal opp og vi skal til Sverige. Det er siste leddet på turen før vi vender nesa hjemover.

Det har vært en koselig helg, og jeg blir gjerne med en annen gang! Men gleder meg litt til å komme hjem og. Klar for en nye jobbuke og Castro på lørdag! Det blir braaaa!

Sosial koma

Abstinenser. Kaldsvette. Ensomhet.
Facebook har klikka. Jeg har blitt avhengig. Jeg oppdaterer annenhvert minutt for å se om problemet er løst. Forløpig har det gått over halvannen time siden det slutta å virke ordentlig.

ENDELIG funker det! Jeg er letta. Og litt lykkelig. Helt ærlig tror jeg ikke jeg hadde overlevd 24 timer uten Facebook og internett. Jeg skammer meg...

Mandager

Mandager er kjent som den kjipeste dagen i uka. Søndag virker kanskje kjip, men tro meg, det er bare fordi du er så inni granskauen fyllesjuk at du har lyst til å synke ned i et hull i bakken mens du skammer deg over alt det dumme du gjorde kvelden før.
We both know it's true.
Som sagt, mandager er kjipest. Fredag og lørdag har du vært oppe til langt på natt, ene og alene fordi du KAN. Alkohol er en bonus, for du må ikke være på fest eller på byen (eller mæd rave, som vi sier i disse traktene) for å holde ut til klokka er 2, 3 eller kanskje 4. Neida. Det holder at du har viljen. Og en pc. Og tilgang til 123spill.no. Nå snakker jeg mest for meg selv, men du skjønner tegninga. Siden du har pressa kroppen til å være våken til klokka 4 forventer den å få sove til klokka nærmer seg 11-12. Og det skal den sannelig få lov til! Det er jo helg!
Deilig å kunne ligge på sofaen hele dagen og bare slappe av for en gang skyld!

Det er søndag kveld og klokken nærmer seg halv 12. Du vet at du starter på jobb kl 8 i morgen tidlig. Du vet at du må opp seinest kl 7. Men aller helst litt før.
Problemet er at du har ligget til lading hele dagen og derfor har en masse oppsamlet energi som holder deg våken. Klokken er halv et og du er lys våken. Tanken på at det nå bare er litt over seks timer til du skal opp gjør det ikke lettere å sovne. Tvert i mot.
Klokken ett kjenner du at du begynner å bli trøtt. Liggestillingen er merkbart behagelig og dyna ligger perfekt over deg. Synkront med tanken "nå sovner jeg snart" gir blæra fra seg et lite pip. Jupp. Etter å ha vridd og vendt deg i halvannen time for å finne en behagelig stilling må du gi den fra deg fordi du må tisse. Sjansen for å legge deg i nøyaktig samme stilling etter dobesøket kan kun beskrives som mikroskopisk.
Så etter nye 30 minutter finner du en stilling som er helt ok. Den er ikke fantastisk, som den første, men den duger.
Du er 27 sekunder fra å synke ned i drømmeland da en snikende tanke flimrer bakerst i hjernen "jeg har glemt å spise middag i dag" i samme sekund rumler det i magen. Innerst inne vet du at du ikke får sove før du har spist. Men du prøver likevel. I omtrent tre minutter, før du innser at du ikke har annet valg enn å stå opp og spise.
Så det gjør du. To brødskiver og en (ny) tannpuss senere nærmer klokken seg halv 3. Det er nå bare fire timer til du skal opp. Du legger deg ned og sovner relativt kjapt. Like etterpå ringer vekkerklokka. Du slumrer. Den ringer igjen. Du slumrer igjen. Den ringer en tredje gang. Du banner inni deg og ser på den: 07:05. Nå banner du høyt. Er du like heldig som meg skal du dusje, spise frokost og lufte bikkja før du setter deg på scooter'n(!) og kjører de 20 minuttene til jobb iført boblebukse, to jakker og ullhansker (som ikke akkurat er vindtette) i 11 grader og med evig mange biler bak deg. For ja, du ligger først i køen og hakker tenner mens du jobber hardt for å fokusere på veien og ikke den manglende følelesen i hendene.
Enkelte ganger skulle jeg ønske dette var meg:

(fra google)

Ja, mandager har mye interessant å by på. Jeg høres kanskje ut som en bitter stakkar som hater mandager mer enn noe annet i hele verden. Enkelte ganger kan det være tilfellet. Men generelt sett syns jeg egentlig alle dager er helt ok. Noen dager er fryktelig kjipe, mens andre er langt over gjennomsnittet bra. Jeg er faktisk veldig glad for at dagene går litt opp og ned. Krødder i værda'n!
Dessuten hadde det vært møkk hvis alle dager var søndager. Da hadde jeg grodd fast i sofaen..
I tillegg sverger jeg til kaffe og ser på koffein som den sanne gud.

(bilde fra google)

Kjendisfest

Christin fylte 45 her forrige dagen og i den anledningen inviterte hun til kjendisfest.
Opplegget var såre enkelt: kle deg ut som den kjendisen/filmkarakteren du føler deg som.
Jeg vurderte lenge å kle meg ut som Ellen Degeneres, men så er det litt kjedelig å nesten være seg selv! Så da ble det Elizabeth Swann fra Pirates of the Caribbean.
Fredag tura jeg ned på Fretex og fant meg knebukse og støvler (98 kr til sammen. nøyd!) og resten av stæsjet fikk jeg tak i litt rundt omkring i Drammen. Med unntak av skjorta, den lånte jeg av Guro. Skal nevnes at de svarte trådene er mitt verk.


Aarrgh!


Alt i alt var det en bra kveld, med gjester som Willy Wonka, Jack Sparroc, Carrie og Mr Big, Lady Gaga, Pink, Elvis, Whoopi Goldberg og selvfølgelig hedersgjesten Anastacia. En morsom kveld med masse underholdning!

Jeg var en kjapp tur på byen etterpå og fikk beskjed om at hvis hatten var på ble jeg garantert kasta ut. Det vesle plastsverdet mitt var det ikke så nøye med, men det var sikkert greit å legge det i garderoben sammen med hatten.
Jeg labba hjemover i 3-tia, kom meg i seng og våkna uten hodepine og klar for personalmøte!

Personalmøtet ble holdt på Bowling1 og etter møtet tok vi et par runder på banen. Jeg fikk rask vist fram at mine evner innen bowling ikke er noe å rope hurra for.
Jeg tapte. Skikkelig...

Nå er det kvelden og en ny uke med jobbing venter!

Sånn skulle alle helger vært

Ja, det skulle jeg virkelig ønske. Kollektivet med venner er enig om at denne helgen sparka rumpe!
Innflyttingsfest hos Carine og bytur etterpå. Martine og Karoline klarte jammen meg å dra seg hit og. Herlig!
Lis jobba og møtte oss på byen, like greit siden hu vanligvis drar hjem etter vorset *kremt*
Vi var en fin gjeng på byen syns jeg. Etter mye dansing, latter og synging vendte vi nesa hjemover. Veldig stas å rusle hjem med Carine som var fryktelig tissatrengt og overtalte meg til å synge (og det var ikke mye pent, kan jeg love!)
Vi kom oss hjem alle sammen og hadde nach fram til kl 6. Da kalte køya.

Dagen derpå lagde jeg frokost til alle, bortsett fra Ole som sto opp rundt middagstider. Sånn går det når man skal feste lengst av alle.
Var flashback til Solborg når alle bare lå henslengt i hver sin sofa og så på søple-TV. Liker'e.
Så vi har igrunnen bestemt oss for å ta en kveld til og håpe på at den blir like vellykka.
Fram til da er det mye som står på planen.
Jobbing og barnevakt i morgen. Og besøk av Lier-Dronninga.
Jobb på onsdag og tidlig køya.
Jobb fra 8 til 16, så rett av gårde til Rema og jobbe til 22.
Jobb på fredag og lørdag og bursdagsselskap på lørdag kveld.
Ja, også er det personalmøte kl 12 på søndag. Kjenner jeg gruer meg litt allerede. Men planen er å dra. Hvertfall foreløpig.

Så jadda! Med litt flaks klarer jeg å skvise inne en tur til Spiralen. Burde få til en tur denne uka også.
Skulle egentlig ta en tur i dag, men jeg var dustetrøtt, så jeg tok en times power-nap i steden. Tjohei!

Spillkveld

Vi kjørte spillkveld med tre heldige utvalgte i går. Martin, Carine og Jan Fredrik (i tillegg til husets herskere Lis, Ole og meg selv).
Vi startet med Alias, siden det er det beste spillet. Ja, det BESTE brettspillet.

Reglene er greie:
Det deles opp i lag. Du skal forklare et for lagkammeraten din ved å bruke synonymer, hint, motsetninger osv. Fantastisk morsomt!
Lis og jeg var på lag mot Martin og Jan Fred i det ene hjørnet og Ole og Carine i det andre.
Vi grusa dem. For å si det mildt.
Det var en fin kveld. Helt til de absolutt skulle spille TP (Trivial Pursuit). Jeg hater TP. Jeg kan ingenting (absolutt ingenting). For meg er TP et evigvarende spill hvor jeg blir sittende å se på at de andre fyller opp med kaker mens jeg selv svarer "øhm....", "hmm...." og "jeg veit ikke.... pass".
I fremtiden boikotter jeg TP. Disney TP går fint. Og junior TP. Det kan jeg klare. Hvor mange dalmatinere ville Cruella de Vil lage kåper av? Og hvor høy er Galdhøpiggen? Det kan jeg svare på. Men hvis du spør meg hvilket bein Napoleon som oftest lente seg på, så er jeg blank. Jeg kan faktisk kjenne at hjernen kobler ut og at blikket mitt blir fjernt. Du vet, lyset er på, men det er ingen hjemme. Aldri mer TP....

Jeg har forresten vært flink og rusla opp til Spiralen i dag igjen. Nå er det faktisk to uker siden sist, så det var vel på tide! Brukte en drøy time og hadde med frokost opp. God start på dagen.
Så nå har jeg en sliten og fornøyd liten hund som ligger i buret sitt og sover (med døra åpen, vel og merke).
Straks klar for jobb, men enda mer klar for helg om bare 8 timer og 8 minutter. Tjohei!

Flaut

Rema'n min ligger i nærheten av en videregående skole. Naturlig nok titter en hel haug av videregående-elever innom butikken i løpet av dagen. Det er derfor ikke uvanlig at jeg spør etter legitimasjon 5-10 ganger i løpet av en 8-timers vakt.
Det er tross alt bedre å spørre én gang for mye, enn én gang for lite.
Det var også det jeg tenkte da følgende skjedde på jobb i dag:

Jeg står i kassa, som vanlig.
En ung fyr vimser rundt ved kassene og jeg legger merke til en av varene han holder. En snusboks.
Etter noen minutter kommer han til kassa for å betale.
Han legger varene på båndet.

Jeg kikker kjapt på varene helt borterst på båndet og sier: "har du legitimasjon?"
Han ser litt forundret på meg og tar frem bankkortet samtidig som jeg slår inn Curamed halstabletter.
Jeg godkjenner legitimasjonen og tar tak i neste vare. Snusboksen.
Eller... det jeg trodde var en snusboks. På nært hold viste det seg å være en boks med Define hårvoks. Jeg var dødsflau og stotra fram: "jeg innser nå at jeg har driti meg ut. Jeg trodde det var en snusboks"
Han ser rart på meg, betaler og stikker.
Jeg kjenner at jeg blir tomatrød i fleisen og later som jeg rydder under kassa mens jeg venter på at fargen skal gå bort.
Mest sannsynlig trodde han at det var 18-årsgrense på Curamed, og at det var derfor jeg spurte om legitimasjon. Samma det.. Flaut var det uansett.

Men se da. De har samme størrelse og form. På avstand er de faktisk identiske!

X-box og søskenkjærlighet

I går kasta jeg meg på scooter'n og putra til Sande. Det er ca 25 km fra meg til Sande. Jeg kan jo ikke kjøre på motorveien så jeg freser rundt på disse side-gatene og håper at ingen bilister hater meg så mye at de åpner døra og sparker meg i trynet i det de kjører forbi (det gikk bra i går også).
Smart som jeg er planla jeg å kjøre hjemmefra kl 3. Altså i rush-tia. Stupid. Jeg brukte 15 min ut av byen. Vanligvis tar det drøyt 5 min. Varm var jeg og. Jeg nekter å fryse når jeg kjører så jeg pakker meg inn i klær. Vi snakker to gensere, jakke, skjerf, boblebukse og fjellsko. Og hansker selvfølgelig. (jeg skulle kjøpe nye hansker i går. Men merkelig nok hadde de ikke tatt fram vintertøyet på g-sport ennå... men jeg overlever litt til)

Grunnen til at jeg satte meg på scooter'n og irriterte bilister tur-retur Drammen-Sande var selvfølgelig at jeg skulle besøke min kjære lillebror, Tobias. Siden jeg er som en 14 år gammel gutt i hodet og han ER en 14 år gammel gutt ble vi enig om å vie vår tid til X-boxen og Eragon. Ja, du husker Eragon? Bøkene som ble skrevet av en 17 år gammel gutt (eller noe sånt). Så lagde de den første filmen med planer om oppfølgere. Filmen floppa og det ble aldri laget en oppfølger. Men det var nå gøy å spille spillet!

Middag fikk jeg jammen og. Da var jeg nøyd! Er ikke så hver dag jeg får i meg ordentlig middag! Mamma, jeg lover at jeg skal bli flinkere til å spise middag. Og frokost. Og lunsj. Generelt flinkere til å spise.

Veslebror som begynner å bli stor gutt (en liten tåre i øyekroken). Han skal jaggu konfirmeres til våren. Jeg føler meg gammel....

Nå nærmer det seg avreise. Tila er lufta, jeg har drukket kaffe og spist litt frokost, og skal bare få på meg eskimo-drakta så er jeg klar for jobb!

Tjo og hei!

Slow

Det er meg. Treig. Syyyyykt treig.
Jeg er ennå ikke ferdig med å pakke ut. Har gått gjennom alt og sortert ut det som skal på loftet (og fått det opp på loftet), men har enda ikke fått alt på plass.
Men en vakker dag kommer ryddegleden over meg. Håper på at det blir før jul...
Også må jeg bestikke noen til å kjøre meg til Ikea så jeg får kjøpt dvd-hyller. Og en litt fin hylle til å ha crap på. Jeg liker hyller. Det ser ikke så rotete ut med en gang ting blir flytta fra gulvet og opp på ei hylle.

En kjent og kjær x-Solborging fant veien til Drammen i dag. Hvem hadde trodd at Bergens-patrioten Karoline skulle bosette seg på østlandet for å være lærling?! Alle andre har jo stikki til Bergen for å studere, så på tide at noen kom hit og igrunn.
Kos var det nå i hvertfall! Kaffe på Moa Moa med Lis, Carine og Karoline etter jobb og hjem til pommes frites svøpt i baernaise. Mmmmmm.

Ja, forresten! Det var hunde-utstilling på travbanen i går og da er noen gratulasjoner på sin plass:

Grattis til Trude, Per og de firbente som herska i chihuahua-ringen.
Og selvfølgelig til Victoria og Tila'n min som viste publikum hvordan det skulle gjøres i barn og hund. Og ja, jeg er ufattelig stolt av begge to!

Over og knut!

PS. jeg lette som en helt etter avtaleboka mi i sta. Fant den ikke, men fant en uåpna snusboks. Lykke for en med skrapa konto og lønningsdag i morgen. Små gleder. Gotta love it!

Kosedag i Svelvik

Doggen og jeg ble plukka opp hjemme i dag og kjørt til Svelvik. Her har vi hatt en ordentlig slappe-av-kveld.
Har sett gjennom mange hundre bilder og bestemt meg for at neste år, da skal jeg være med mamma og de på camping-ferie. Det ser så fryktelig koselig ut!
Også tror jeg kanskje at jeg har bestemt meg for hva jeg skal bli når jeg blir stor. Men er ikke 100% sikker ennå..

Ja, også har jeg mekka ny banner. Ikke noe stort, bare klipp og lim egentlig. Men det duger!

Fant skolebilde fra klasseturen til Polen vinter'n '06 (tror jeg). Glad jeg har forandra meg pittelitt siden da. Når jeg ser det bildet her skjønner jeg hvorfor folk så rart på meg..

høst

De første høst-tegnene er her. Regnet spruter ned fra himmel'n og snørra renner som bare rakker'n. Dette er sikre høst-tegn fra min side hvertfall! Så nå er det fram med regndress og nesespray (igjen). Vitaminer, halstabletter og poletter til solariet skal kjøpes og billetter til syden skal kikkes på. Stryk polettene forresten. Jeg driver jo ikke med sånt *kremt* Og syden-billettene skal bare kikkes på og lengtes etter. For pengene går til strøm i vinterkulda! Det flyter over av positivitet i dag. Tjoho..
Jeg er skamklar for jobbing ons-lør og utstilling på søndag. Ingenting er bedre enn en fullstappa uke når formen ikke er på topp! Men det årnær sæ! Frisk blir'n vel alltids! Ikke er det lenge til jul heller..

Up the hill and down to party

Fredag viste jeg min spreke side. Med Tila i bånd labba Lis og jeg ned mot byen og møtte Carine. Det går en tunnel opp til toppen, men den er uaktuel til fots, så vi fant stien opp til Spiralen. Brukte vel drøye 40 minutter opp til toppen.

Vel hjemme ble det tidlig middag og power-nap før jobb. Fredager jobber jeg vanligvis 15-22, men siden det fortsatt er litt ferie i sjappa var det tull med lista og jeg sa ja til å jobbe til 23. Mer penger til meg, og det er ikke sååå stress med en time ekstra (selv om timen er jævelig lang når det nesten ikke er kunder).

Lørdag var det tid for innflyttingsparty. Midt i styret med å gjøre klart fikk jeg melding fra Solborg-Ellen som kunne meddele at hun var i Drammens-traktene. En invitasjon ble sendt og noen timer seinere tok hun del i festlighetene her på gården. En hyggelig, og ikke minst uventet, overraskelse.
Linda tok også turen (med sine tre enheter).

Ble en del folk etterhvert og en meget vellykket kveld.
De andre stakk på byen (lommeboka mi huser bare støv og hybeldyr for tia), så jeg ble hjemme og tok med selskapet inn. Da alle hadde dratt tok jeg'n helt ut og rydda både ute og inne. Så i dag har jeg slappet av med god samvittighet. Den obligatoriske McD-cheese'n og cola sammen med tv og bok. Søndag heter det!

SSDD

Same shit, different day (sitat: Linda og Tom).
Jeg var flink og jobba ekstra i dag. Litt over 3 timer lenger enn jeg skulle. Tjohei, mer penger til meg!
I dag har jeg flytta senga. Så nå ser det ut som det er mer plass på rommet mitt. Liker'e!
Jeg har selvfølgelig ikke tatt bilde (hva forventer dere), men jeg har gravd fram noen gamle bilder.
Det her for eksempel:

Vesle Tila-bisken min

Og det her:

Var en diger plakat nede i byen for et par måneder siden. Det gjorde dagen min!

Mmmmmmeatball-sub

Det var litt vondt å stå opp i dag. Mest fordi jeg ikke fikk sove i går. Som vanlig hadde jeg på Friends (yeah, I know it's weird) og det var den episoden hvor Joey kjøper den beste sub'n i verden. Med kjøttboller og masse ost. Da ble jeg sulten. Så jeg måtte pent stå opp og spise litt. Og siden klokka var halv 1 og sub-sjappa var stengt måtte jeg ta til takke med brødskive med leverpostei. Sikkert like greit. Lommeboka har ikke godt av sånne turer. Men jeg sikler fortsatt etter en meatball-sub. Mmmmmmmm

Ferieslutt

Om et par timer skal jeg legge meg i senga og prøve å lade opp til jobbstart. Jeg har hatt ferie i en hel, deilig uke. Egentlig hadde jeg tenkt ut en hel haug med ting jeg skulle gjøre i ferien. Men jeg fant fort ut at det var mye mer behagelig å ikke gjøre noen ting. Eller... Litt fikk jeg gjort da. Et av måla mine var å bli ferdig med å pakke ut. Og det er jeg (nesten). Men stort sett har mesteparten av tiden min gått med til å slappe av, lade opp, sove lenge og bare nyte livet. Deilig har det vært!
Men jeg skal innrømme at det skal bli litt godt å komme tilbake på jobb. Jeg har mye mer energi når jeg står opp tidlig og har ting jeg skal gjøre. Er vel helst derfor jeg har vært så daff i ferien. Fordi det ikke var noe jeg MÅTTE gjøre.
Neste helg skal vi ha innflyttingsvors. Også er det Elvefestivalen. Jeg skulle gjerne vært der. Meeeen, pengene burde heller spares og brukes fornuftig (jeg misliker å være voksen). Hvis noen har en Elvefestival-billett å gi bort så vet dere hvem dere skal kontakte :p

Nå tror jeg jammen jeg skal sette meg ned med en god bok (den jeg egentlig skulle lese i ferien. Foreløpig er jeg på kapittel fire eller noe sånt...) og nyte de siste timene med ferie før hverdagen røsker tak i meg igjen.

Shitfaced.com

Jeg ble ringt opp fra jobben i går. De lurte på om jeg kunne jobbe. Jeg hadde sagt fra at de bare kunne ringe hvis det var krise, jeg skulle ikke reise bort i ferien min og jeg kunne jobbe hvis jeg ikke hadde planer. Det var med tungt hjerte og dårlig samvittighet at jeg sa nei til å jobbe. Jeg hadde rett og slett ikke tid. Alt som jeg hadde planlagt å gjøre i ferien hadde jeg utsatt til i går. Så det passa veldig dårlig. Skal ærlig innrømme at det i tillegg frista fryktelig lite å jobbe nok en fredagskveld. Jeg jobber nemlig hver eneste fredagskveld og er rimelig sikker på at jeg ikke kommer til å ha fri en fredagskveld før i desember. Mest fordi julaften er på en fredag, og butikken bare er åpen til 1 eller noe sånt.

Så da ble jeg hjemme og ble ferdig med nesten alt jeg skulle.
Også fikk jeg en brakavslutning på ferien. Ole hadde invitert noen kompiser på vors, og jeg slang meg på dem. Det ble litt øl og litt drinker her hjemme og litt øl og mye drinker på byen. Det er mest sannsynlig ikke mere sprit igjen i hele Drammen, jeg har drukket alt. Det var hvertfall sånn det føltes da jeg knela foran do og ælja til den store gullmedaljen. Du må ikke tro galskapen stopper der! Neida, i min forferdelig fulle tilstand gikk det opp for meg at jeg trengte psykisk støtte. Så jeg ringte Lisbeth som sov søtt inne på rommet sitt. Hun kom meg til unnsetning, fant bøtte og vann og fikk lagt meg i seng. Jeg insisterte på at jeg måtte ha med tannkremen fordi fyllemårraånde er særdeles udigg. Så jeg våkna med bøtte ved siden av senga og tannkremen stående på nattbordet.
Deilig!

Syns forøvrig jeg gjorde en god jobb klesmessig i går. De som kjenner meg vet at jeg aller helst hiver på meg en litt for stor olabukse og en hettegenser, men i går slo jeg ut håret og lånte bukse av Lis. Dress to impress!


Etter maaaaaaange timer i senga med Friends på skjermen var formen endelig litt bedre. Sånn at jeg orket å stå opp og komme meg til butikken. Jeg gikk tom for melk i dag, og melk er et must dagen derpå. Så da putra jeg avgårde til butikken og der, ved inngangen sto min fremtidige sykkel.
Er'n ikke fin?

Tha list!

Jeg er ekstremt fan av lister (det nærmer seg en psykisk lidelse), og kan gjerne skrive lister på hva jeg skal gjøre i løpet av en hel dag. Tar selvfølgelig med måltider, power-nap og lufting av bikkja (tre holdeplasser fra psycho). Å skrive lister i seg selv er ikke hva jeg vil klassifisere som "normalt", men det finnes de som MÅ følge listene slavisk. Jeg er ikke en av dem. Takk for det!
Jeg bare skriver dem på kvelden, legger dem på bordet og glemmer dem. Det er selvfølgelig teit av meg siden jeg skriver listene fordi jeg egentlig har hundre ting jeg må gjøre, men som jeg glemmer med mindre jeg skriver lister. Henger'u me?

Ta foreksemepl dagens liste:
Flytte esken med glass opp på loftet (hvis jeg skriver at jeg skal flytte ting opp på loftet så kommer jeg aldri i gang. Jeg må starte med noe konkret)
Flytte legoen opp på loftet
Rydde en hylle (i bokhylletingen min)
Flytte skapet opp på loftet
Pakke ut av posen med guitarhero gitaren
Henge opp en hylle (som jeg lagde i 8. klasse. Nice)
Brette klær
Vaske sengetøy
bla, bla, bla
Det viktigste er selvfølgelig: Chille, lese i bok og ta en kald øl. Det står også på lista (hvertfall den jeg har i hodet)

Jeg får vel nesten bare begynne. Skal ikke påstå at jeg har store forventninger til meg selv. Regner med å få flytta Lego'n opp på loftet. Og det er vel omtrent det.

Have a good one y'all!

Ooooookei

Jeg er ræva på å skrive blogg. Jeg skal slutte å love at jeg skal oppdatere oftere.
Sannheten er at jeg ofte sitter på ræva og surfer på web'n (facebook), men at jeg aldri, ALDRI, logger meg inn for å dele mine fornuftige tanker og meninger med omverdenen.
Jeg tenker ofte at jeg skal skrive. Men så kommer jeg på at jeg ikke har noen bilder. Og det burde jeg jo ha. En blogg uten bilder er fryktelig kjedelig. Men jeg glemmer å ta bilder. Og hvis jeg først tar dem så glemmer jeg å legge dem inn. Generelt sett glemmer jeg ekstremt mye.
Her forrige dagen glemte jeg at nøkkelen til mopeden lå i jakkelomma på jakka som jeg la under setet på mopeden (kjører scooter ja). Med andre ord: jeg låste inn nøkkelen. Det var jo kjeeeempesmart. 10 poeng til meg.

Vi har forresten flytta inn nå. Vi har faktisk bodd her i en måned nå. Og jeg trives! Alt er på plass. Til og med oppvaskmaskin har vi fått. Så da kunne vi ta vekk tampongen under vasken (det er heeeelt naturlig å ha tampong i vasken) og koble til. Min kjærlighet til teknologi vokser stadig. Jeg er fryktelig glad i oppvaskmaskinen hvertfall!

Å! Jeg kom på en annen ting! På mårrakvisten (som vi sier i Drammen) renner det inn polakker på Rema (jeg vil nesten gå så langt som til å si at vi blir innvadert). Flesteparten kommer for å kjøpe kneipbrød (kr 5,50) eller hveteloff (kr 6,50). De kjøper gjerne en to-tre-tolv stykker. Og flertallet slenger alle brøda opp på båndet så jeg må slå inn et og et brød istedenfor å slå inn ti stykker med et par tastetrykk og et "pip". Annoying..
Men ingen, absolutt ingen, slår han som var innom tidlig en tirsdag morgen for et par uker siden. Han hadde fylt handlevogna (that's right VOGNA) med ikke mindre enn 44 brød. Og han hadde ikke telt dem, så alle måtte opp på båndet. Da var det like før jeg sprengte et blodkar i øyet.
Men som den flinke kasserer'n jeg er ga jeg dem kvitteringa, sa hadet og viste finger inni hodet.

Nok en fantastisk dag på jobb!

Snart nå!

Lis, Ole og jeg har fått oss leilighet, det er faktisk en liten stund siden nå, men still. Vi overtar og flytter inn 12. juli, og det er bare 25 dager til 12. juli!!
Jeg gleder meg som en liten unge! Men før den tid er det mye som står på planen. Ikke mye, kanskje, men hvertfall litt.
To uker igjen på jobb før jeg har ferie. Neste helg har jeg ordna meg fri på fredagen sånn at jeg kan dra til Oslo og go crazy på Skeive Dager.
Mulig Anne Marte kommer til Drammen på torsdag, så håper på at Lis har fri så vi kan leke alle sammen! Også turer Annem og jeg inn til Oslo på fredag.
Det er egentlig mk-reunion på fredag, men jeg vet ikke om jeg rekker å være med. Mulig jeg rekker en tur innom før vi turer til Oslo..
Etter SD er det bare 6 dager med jobb før jeg drar til Danmark (tror jeg har bytta vakt sånn at jeg faktisk rekker båten, men skal dobbeltsjekke til uka). Og når jeg kommer hjem er det flyttetid! Burde vel pakke en del før jeg drar så det meste er klart.
Anyways!
Nå sitter jeg hos pappa i Lier. Skal være her i helga. Kos =)
Skal jobbe på Rema i dag og i morgen, og sikkert en tur opp på verkstedet på søndag. det er helga si det tenker jeg!

el-rull

I dag satt jeg ute hos pappa og spilte Ligretto med mine kjære søsken. Jeg tittet ut på veien og så en fyr komme rullende med elektrisk rullestol. Jeg humra litt for meg selv og tenkte at dette var et underlig sted å kjøre. Pappa bor nedi en dump, liksom. Altså oppoverbakker uansett hvor du skal. Vi lo litt av han som var på avveie og fortsatte spillet.
Fem minutter senere kommer han rullende inn på plassen og spør om han kan kjøpe litt strøm. Han hadde gått tom og hadde ikke nok strøm på batteri til å komme seg opp bakken. Jeg skal ærlig innrømme at jeg lo litt inni meg ved tanken. Men tenk å gå tom for strøm og ikke ha mulighet til å komme seg hjem? Jeg håper jeg aldri trenger å oppleve noe sånt. Han hadde vært uheldig å falt på noen trestubber da han jobba i skogen, og siden da hadde han vært lenka til stolen med lite bevegelsesevne. Og nå var det like før han ikke kom seg hjem fordi han ikke hadde nok strøm.
Jeg kan kanskje ikke løpe spesielt langt eller fort, men jeg kan hvertfall bruke bena! Og det er faktisk noe å være glad for, så det er jeg!

I morgen er det utstilling. Første gangen jeg skal se vesle Jamie i ringen.
Pics will follow!

White trash

I dag har jeg indeed rota i søplebøtta som står foran døra på Rema. Jeg jobber jo der, og en guttunge klarte å miste tier'n sin oppi (STUPID).
Snill som jeg er huka jeg tak i søpla, og fikk gravd den fram. Helt herlig!
Guttungen ble kjempeglad og tørka tårene sine før han putta tier'n i lomma og gikk.
Det var dagens!

Dette må være det minst flatterende bildet av meg EVER! Derfor legger jeg det ut i bloggen. For å være sikker på at alle (de to-tre) som leser bloggen også får det med seg. For det er ikke nok at det ligger på Facebook... En dag skal jeg gjøre opp ved å legge ut det fineste bildet som noen gang er tatt av meg. Når det skjer, mener jeg.

Noen ganger hater jeg barn. Det er som regel når jeg er på jobb. Også er det som oftest foreldrene jeg egentlig hater (og det er bare akkurat da).
Senest i går var noen av disse innom. For det første sto foreldrene å prata med en venn så lenge at de andre i køen ble irriterte (fordi de var så opptatt med å skravle at de ikke fikk betalt). Og ungene løp fram og tilbake på pakke-benken (jobber på Rema som en gang var Lidl, og der er det pakke-benk langs hele vinduet). Plutselig var det en av ungene som løp på gulvet, og jeg tror faktisk han løp rett inn i vogna med hodet/ansiktet først. Stakkars gutt, sier du. Karma, sier jeg.
De hadde løpt fram og tilbake i 5 minutter og foreldrene sa rolig "ikke gjør det" før de fortsatte å prate. De sa det én gang. Og ungene fortsatte å løpe. Så da var det fortjent med en kræsj.

Moralen er: Karma kommer å sparker deg i rompa hvis du har fortjent det (noen ganger er det ufortjent og...)

Nå skal jeg hoppe i dusjen. Jeg skal nemlig ha med Victoria og Nikoline til Solberghallen for å se på Agility. Tror det kan bli morsomt!

En gang i tiden

...var jeg ganske flink til å skrive blogg. Jeg hadde mer tid til å kjede meg (på skolen) og dermed også tenke (ikke så mye egentlig). Også satt jeg som regel ved pc'n når jeg kjedet meg, og da var det ikke så vanskelig å lire av seg noen velvalgte (les: lite gjennomtenkte) ord. Nå har hverdagen plutselig blitt så travel.
Jobb og bikkjer, matlaging og husarbeid. Det stinker å være voksen.
Men så kommer helga. Og da er det greit likevel =)

Men jo, en annen grunn til at det blir så lite blogging er at jeg glemmer alt det jeg har lyst til å blogge om. Jeg tenker ofte på ting jeg har lyst til å blogge om, men når jeg endelig får satt meg ned foran pc'n er det helt tomt i hjernen og jeg blir sittende å surfe på facebook. Ja, også funker ikke pc'n (ingen av dem. Jeg har tre). Jeg tror jeg utstråler en underlig tekninsk aura som enten får tekninkken til å jobbe på overtid og dø av stress lenge før sin tid, eller at livsgnisten (hoho) blir trukket ut i mitt nærvær. Det kan selvfølgelig bare være tilfeldigheter da. Man vet jo aldri!


Jeg har forresten fått nye briller! Jeg skulle gjerne tatt bilde, men akkurat nå sitter jeg inne på rommet til Guro og her er det rimelig mørkt, så det har liksom ingen effekt.

Jeg skal virkelig prøve å ta meg sammen angående blogginga. Jeg blir flau hver gang jeg åpner siden og ser hvor lenge det er siden sist jeg skrev. Huff og huff...

So long!

Påske og sånt

Hei og hå!

Jeg er sykt elendig på den bloggskrivinga her… Det er vel mest fordi jeg føler at jeg ikke har tid.
I det siste har jeg stort sett bare jobba, kommet hjem, spist, lufta bikkjer og så lagt meg. Jeg har knapt nok løfta en finger her hjemme de siste 2-3 ukene (om ikke mer). Heldigvis har jeg en fantastisk romkammerat som styrer og ordner i heimen til alle døgnets tider. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten hu! Det hadde vært katastrofeområde her da gitt. Så Guroen, jeg setter ufattelig stor pris på alt du gjør her hjemme. Det er superdeilig å komme hjem til en strøken leilighet =)

Sånn ellers enn det har vi fått et nytt medlem i familien. Lille Jamie ankom mandag 22.mars. Han er den tøffeste lille chihuahua-valpen jeg noen gang har møtt hvertfall! Da vi fikk de andre brukte vi lang tid på å venne dem til Pepper (dalmatineren), men Jamie begynte å leke med halen til Pepper den 2. eller 3. dagen han var her.









Jessda. Jeg er alene hjemme noen dager så nå skal jeg bare nyte roen (sammen med Pepper, Tila og Backup) også blir det vel en liten opprydding på rommet eller noe sånt =)

God påske!

Og forresten! Det er 1. April i dag, så det er bare å lure folk trill rundt! Enjoy!

Hårklipp

Ble ikke no salsa i dag, men det ble hårklipp da!



Også må jeg jo bare legge ut et par bilder av minsten i huset.

Kløne #1

På jobben i går mista jeg først to glass med pizzasaus i gulvet (de sto selvfølgelig på øverste hylle). De knuste like ved føttene mine så det spruta pizzasaus opp til kneet omtrent. HERLIG!!!
Ca 5 minutter etter (da jeg var ferdig med å tørke opp) klarte jeg å kutte meg selv dat jeg skulle åpne en eske eller noe sånt. Så nå har jeg fått et 2 cm langt kutt på tommelen. Kjempesmart...
Men men! Jeg fikk hvertfall gjort noe!

Jeg har fri i dag. Skal på job igjen i morgen, men i dag skal jeg bare nyte fridagen!
Har allerede vasket opp og satt på en maskin med klær. Nå skal jeg bare nyte finværet, få en klipp (kanskje) og muligens danse salsa til jeg stuper. Hvem hadde trodd det?!

Updates

Guro er ute og jogger med Pepper. Hun hadde overdrevent mye energi etter et lite oppgjør med noen som trengte det (syyyyyykt stolt av deg!!). Så nå sitter jeg her foran tv'n og koser meg med "The Big Bang Theory". Jeg digger Sheldon. Og Leonard. Og Penny. Og resten av folka. De gjør dagene sååå mye bedre =)



Hvordan kan man la vær å bli glad i den freak-geeken her?!

Jeg merker på hele kroppen at det begynner å gå mot vår. Det er strålende smelte-snø-sol et par timer på dagen og det gjøre meg glad. Det og lakris. Og Cola. Og at andre er glad. Og at Tila og Backup ikke raider søpla på badet for så å spise tamponger. Nei, jeg kødder ikke. Noen ganger så er de bikkjene så ekle at jeg nesten kaster opp litt (det gjorde forøvrig Backup, kasta opp en tampong.. Mmmmmm).

Nå kom Guro hjem.

Hun nynna på jævla Fairytale siden hu fikk den på hjernen pga radioen. Nå hører jeg bare felemusikk inni huet. Så det er på tide å sende dette øreviruset videre.
Fikk du sangen på hjernen etter å ha lest det her?

Nå skal jeg snart legge meg. Er jobb i morgen og. Også er det fri på torsdag. Skal egentlig på intervju i en barnehage på torsdag, men har ikke fått adressen fra styreren av barnehagen. Også husker jeg ikke hva hun heter, eller hvem av barnehagene hun ringte fra.
Jaja.. Det ordner seg!

Er'e reint nå?!

Du har garantert møtt en. Jeg har møtt fler enn jeg har lyst til i løpet av mitt 21 år lange liv. Hvis du tenker deg om så skjønner du akkurat hva jeg snakker om. En god, gammaldags rævsleiker. En sånn som vinker som en duracell-kanin et millisekund etter at vedkomende har fått øye på deg, og som minutter senere forteller en venninne hvor ufattelig dum og falsk du er.

Hæ?! Kjenner du ikke en sånn en? Tenk godt etter nå. Har du en venninne/bekjent som alltid er ubeskrivelig glad for å se deg? En som aldri slutter å smile, selv om smilet ikke har vært ekte siden 90-tallet. Mest sannsynlig sitter du med et prakteksemplar av en rævsleiker! Med mindre du har en venninne som faktisk er sånn. Det kan faktisk være tilfellet at venninnen din blir så glad for å se deg (mine pleier ikke å bli det, av en eller annen merkelig grunn), eller det kan tenkes at hun har en psykisk lidelse som gjør at hun må vinke på seg senebetennelse når hun møter noen hun kjenner, samt at hun tror hun er Joker'n fra Batman (uten sminke). Men dette er lite sannsynlig.

Jeg kjenner hvertfall til flere av de som smisker ræva rein (sitat: Guro. Og ja, jeg lo), og det finnes få mennesker som irriterer meg mer. Det krever alt jeg har av viljestyrke for å motstå fristelsen til å klemme sammen kinnene for å se om vedkommende faktisk har et annet ansiktsuttrykk en et fårete klovnesmil. Hvorfor er det så mange sånne folk? Tror de at de gjør verden bedre ved at de alltid smiler og er hyggelige? Ja, det kunne vært sannheten, men når du fyller på det lille ekstra med å ljuge folk oppi trynet ved å si hvor fantastiske de er, for så å fortelle noen andre hvor lite fantastisk de egentlig er, så vil jeg påstå at du har bæsja på leggen.

Over og knut