Klapp på skulder'n

I dag har jeg først jobba, så hjulpet til å vaske ut av leilighet. Da jeg kom hjem ommøblerte jeg rommet.
Jeg får snart tv-bordet mitt. Lis skulle egentlig hente det i dag, men det var litt større enn hun trodde så det var ikke plass i bilen. Men jeg har det ikke travelt! Så det er null stress!
Får vel tak i det på søndag eller i løpet av uka. Jeg har hvertfall rydda plass til det.
I tillegg har jeg rydda skrivebordet. Så nå har jeg kobla opp den pittelille laptopen min til pc-skjermen, som er to eller tre ganger så stor. Det liker jeg!
Så nå sitter jeg på et mer eller mindre bomba rom med Volbeat brummende ut av høyttalerne og tenker på at det snart er helg og Castro-kveld. Kan ikke si annet enn at jeg gleder meg!

Familiehygge

Jeg har jo en relativt stor familie. Og den er selvfølgelig litt spredt. Sånn dine, mine, våre-opplegg. Jeg skulle gjerne tilbragt litt mere tid med alle sammen, men det blir ofte knapt med tid når alle jobber, går på skole eller er i utlandet. Jeg jobber selv og har i tillegg hund. Så det er begrensa hvor lenge jeg kan være borte i løpet av en dag. Men jeg prøver så godt jeg kan.
Denne helgen har det vært fotballcup i Halden for en av søstrene mine, Liv. Jeg ble spurt om å være med sammen med ekstra-mamma, Tina, og nok en søster, Frida.
Jeg takket selvfølgelig ja (etter at jeg hadde fått hundepass, så klart).
Fikk også byttet bort lørdagsvakta mi på Rema. Ordner seg for snille jenter veitu!

Rundt klokken 9 i går ble jeg hentet hjemme og vi satte kursen mot Halden. Etter nye knoting fant vi fram til banen. Var ikke det beste supporter-været, men som vi har blitt fortalt av foreldre i alle år så finnes det ikke dårlig vær, bare dårlig klær!

De endelige resultatene er kanskje ikke noe å skrive hjem om, men selve spillet var godt!

Tilbake på hotellet ble det tid til bading, i hotellets eget badeland, før middag.
De serverte livretten min (buffet) og jeg spiste meg så mett at jeg pent måtte gå opp på rommet og legge meg nedpå litt. Herlig..

I dag var det nok en kamp, jeg var trøtt og sovna i bilen. Sov faktisk gjennom hele kampen. Flaut. Nå skal det nevnes at de bare spilte 2x15 min.. Men still..

Så nå sitter jeg her med Tina og venter på at kidsa skal bli ferdig å bade. Jeg angrer på at jeg ikke tok av meg superundertøyet før jeg gikk inn i svømmehallen. Det er litt i overkant varmt.
Nå er det heldigvis ikke så lenge til de skal opp og vi skal til Sverige. Det er siste leddet på turen før vi vender nesa hjemover.

Det har vært en koselig helg, og jeg blir gjerne med en annen gang! Men gleder meg litt til å komme hjem og. Klar for en nye jobbuke og Castro på lørdag! Det blir braaaa!

Sosial koma

Abstinenser. Kaldsvette. Ensomhet.
Facebook har klikka. Jeg har blitt avhengig. Jeg oppdaterer annenhvert minutt for å se om problemet er løst. Forløpig har det gått over halvannen time siden det slutta å virke ordentlig.

ENDELIG funker det! Jeg er letta. Og litt lykkelig. Helt ærlig tror jeg ikke jeg hadde overlevd 24 timer uten Facebook og internett. Jeg skammer meg...

Mandager

Mandager er kjent som den kjipeste dagen i uka. Søndag virker kanskje kjip, men tro meg, det er bare fordi du er så inni granskauen fyllesjuk at du har lyst til å synke ned i et hull i bakken mens du skammer deg over alt det dumme du gjorde kvelden før.
We both know it's true.
Som sagt, mandager er kjipest. Fredag og lørdag har du vært oppe til langt på natt, ene og alene fordi du KAN. Alkohol er en bonus, for du må ikke være på fest eller på byen (eller mæd rave, som vi sier i disse traktene) for å holde ut til klokka er 2, 3 eller kanskje 4. Neida. Det holder at du har viljen. Og en pc. Og tilgang til 123spill.no. Nå snakker jeg mest for meg selv, men du skjønner tegninga. Siden du har pressa kroppen til å være våken til klokka 4 forventer den å få sove til klokka nærmer seg 11-12. Og det skal den sannelig få lov til! Det er jo helg!
Deilig å kunne ligge på sofaen hele dagen og bare slappe av for en gang skyld!

Det er søndag kveld og klokken nærmer seg halv 12. Du vet at du starter på jobb kl 8 i morgen tidlig. Du vet at du må opp seinest kl 7. Men aller helst litt før.
Problemet er at du har ligget til lading hele dagen og derfor har en masse oppsamlet energi som holder deg våken. Klokken er halv et og du er lys våken. Tanken på at det nå bare er litt over seks timer til du skal opp gjør det ikke lettere å sovne. Tvert i mot.
Klokken ett kjenner du at du begynner å bli trøtt. Liggestillingen er merkbart behagelig og dyna ligger perfekt over deg. Synkront med tanken "nå sovner jeg snart" gir blæra fra seg et lite pip. Jupp. Etter å ha vridd og vendt deg i halvannen time for å finne en behagelig stilling må du gi den fra deg fordi du må tisse. Sjansen for å legge deg i nøyaktig samme stilling etter dobesøket kan kun beskrives som mikroskopisk.
Så etter nye 30 minutter finner du en stilling som er helt ok. Den er ikke fantastisk, som den første, men den duger.
Du er 27 sekunder fra å synke ned i drømmeland da en snikende tanke flimrer bakerst i hjernen "jeg har glemt å spise middag i dag" i samme sekund rumler det i magen. Innerst inne vet du at du ikke får sove før du har spist. Men du prøver likevel. I omtrent tre minutter, før du innser at du ikke har annet valg enn å stå opp og spise.
Så det gjør du. To brødskiver og en (ny) tannpuss senere nærmer klokken seg halv 3. Det er nå bare fire timer til du skal opp. Du legger deg ned og sovner relativt kjapt. Like etterpå ringer vekkerklokka. Du slumrer. Den ringer igjen. Du slumrer igjen. Den ringer en tredje gang. Du banner inni deg og ser på den: 07:05. Nå banner du høyt. Er du like heldig som meg skal du dusje, spise frokost og lufte bikkja før du setter deg på scooter'n(!) og kjører de 20 minuttene til jobb iført boblebukse, to jakker og ullhansker (som ikke akkurat er vindtette) i 11 grader og med evig mange biler bak deg. For ja, du ligger først i køen og hakker tenner mens du jobber hardt for å fokusere på veien og ikke den manglende følelesen i hendene.
Enkelte ganger skulle jeg ønske dette var meg:

(fra google)

Ja, mandager har mye interessant å by på. Jeg høres kanskje ut som en bitter stakkar som hater mandager mer enn noe annet i hele verden. Enkelte ganger kan det være tilfellet. Men generelt sett syns jeg egentlig alle dager er helt ok. Noen dager er fryktelig kjipe, mens andre er langt over gjennomsnittet bra. Jeg er faktisk veldig glad for at dagene går litt opp og ned. Krødder i værda'n!
Dessuten hadde det vært møkk hvis alle dager var søndager. Da hadde jeg grodd fast i sofaen..
I tillegg sverger jeg til kaffe og ser på koffein som den sanne gud.

(bilde fra google)

Kjendisfest

Christin fylte 45 her forrige dagen og i den anledningen inviterte hun til kjendisfest.
Opplegget var såre enkelt: kle deg ut som den kjendisen/filmkarakteren du føler deg som.
Jeg vurderte lenge å kle meg ut som Ellen Degeneres, men så er det litt kjedelig å nesten være seg selv! Så da ble det Elizabeth Swann fra Pirates of the Caribbean.
Fredag tura jeg ned på Fretex og fant meg knebukse og støvler (98 kr til sammen. nøyd!) og resten av stæsjet fikk jeg tak i litt rundt omkring i Drammen. Med unntak av skjorta, den lånte jeg av Guro. Skal nevnes at de svarte trådene er mitt verk.


Aarrgh!


Alt i alt var det en bra kveld, med gjester som Willy Wonka, Jack Sparroc, Carrie og Mr Big, Lady Gaga, Pink, Elvis, Whoopi Goldberg og selvfølgelig hedersgjesten Anastacia. En morsom kveld med masse underholdning!

Jeg var en kjapp tur på byen etterpå og fikk beskjed om at hvis hatten var på ble jeg garantert kasta ut. Det vesle plastsverdet mitt var det ikke så nøye med, men det var sikkert greit å legge det i garderoben sammen med hatten.
Jeg labba hjemover i 3-tia, kom meg i seng og våkna uten hodepine og klar for personalmøte!

Personalmøtet ble holdt på Bowling1 og etter møtet tok vi et par runder på banen. Jeg fikk rask vist fram at mine evner innen bowling ikke er noe å rope hurra for.
Jeg tapte. Skikkelig...

Nå er det kvelden og en ny uke med jobbing venter!

Sånn skulle alle helger vært

Ja, det skulle jeg virkelig ønske. Kollektivet med venner er enig om at denne helgen sparka rumpe!
Innflyttingsfest hos Carine og bytur etterpå. Martine og Karoline klarte jammen meg å dra seg hit og. Herlig!
Lis jobba og møtte oss på byen, like greit siden hu vanligvis drar hjem etter vorset *kremt*
Vi var en fin gjeng på byen syns jeg. Etter mye dansing, latter og synging vendte vi nesa hjemover. Veldig stas å rusle hjem med Carine som var fryktelig tissatrengt og overtalte meg til å synge (og det var ikke mye pent, kan jeg love!)
Vi kom oss hjem alle sammen og hadde nach fram til kl 6. Da kalte køya.

Dagen derpå lagde jeg frokost til alle, bortsett fra Ole som sto opp rundt middagstider. Sånn går det når man skal feste lengst av alle.
Var flashback til Solborg når alle bare lå henslengt i hver sin sofa og så på søple-TV. Liker'e.
Så vi har igrunnen bestemt oss for å ta en kveld til og håpe på at den blir like vellykka.
Fram til da er det mye som står på planen.
Jobbing og barnevakt i morgen. Og besøk av Lier-Dronninga.
Jobb på onsdag og tidlig køya.
Jobb fra 8 til 16, så rett av gårde til Rema og jobbe til 22.
Jobb på fredag og lørdag og bursdagsselskap på lørdag kveld.
Ja, også er det personalmøte kl 12 på søndag. Kjenner jeg gruer meg litt allerede. Men planen er å dra. Hvertfall foreløpig.

Så jadda! Med litt flaks klarer jeg å skvise inne en tur til Spiralen. Burde få til en tur denne uka også.
Skulle egentlig ta en tur i dag, men jeg var dustetrøtt, så jeg tok en times power-nap i steden. Tjohei!

Spillkveld

Vi kjørte spillkveld med tre heldige utvalgte i går. Martin, Carine og Jan Fredrik (i tillegg til husets herskere Lis, Ole og meg selv).
Vi startet med Alias, siden det er det beste spillet. Ja, det BESTE brettspillet.

Reglene er greie:
Det deles opp i lag. Du skal forklare et for lagkammeraten din ved å bruke synonymer, hint, motsetninger osv. Fantastisk morsomt!
Lis og jeg var på lag mot Martin og Jan Fred i det ene hjørnet og Ole og Carine i det andre.
Vi grusa dem. For å si det mildt.
Det var en fin kveld. Helt til de absolutt skulle spille TP (Trivial Pursuit). Jeg hater TP. Jeg kan ingenting (absolutt ingenting). For meg er TP et evigvarende spill hvor jeg blir sittende å se på at de andre fyller opp med kaker mens jeg selv svarer "øhm....", "hmm...." og "jeg veit ikke.... pass".
I fremtiden boikotter jeg TP. Disney TP går fint. Og junior TP. Det kan jeg klare. Hvor mange dalmatinere ville Cruella de Vil lage kåper av? Og hvor høy er Galdhøpiggen? Det kan jeg svare på. Men hvis du spør meg hvilket bein Napoleon som oftest lente seg på, så er jeg blank. Jeg kan faktisk kjenne at hjernen kobler ut og at blikket mitt blir fjernt. Du vet, lyset er på, men det er ingen hjemme. Aldri mer TP....

Jeg har forresten vært flink og rusla opp til Spiralen i dag igjen. Nå er det faktisk to uker siden sist, så det var vel på tide! Brukte en drøy time og hadde med frokost opp. God start på dagen.
Så nå har jeg en sliten og fornøyd liten hund som ligger i buret sitt og sover (med døra åpen, vel og merke).
Straks klar for jobb, men enda mer klar for helg om bare 8 timer og 8 minutter. Tjohei!

Flaut

Rema'n min ligger i nærheten av en videregående skole. Naturlig nok titter en hel haug av videregående-elever innom butikken i løpet av dagen. Det er derfor ikke uvanlig at jeg spør etter legitimasjon 5-10 ganger i løpet av en 8-timers vakt.
Det er tross alt bedre å spørre én gang for mye, enn én gang for lite.
Det var også det jeg tenkte da følgende skjedde på jobb i dag:

Jeg står i kassa, som vanlig.
En ung fyr vimser rundt ved kassene og jeg legger merke til en av varene han holder. En snusboks.
Etter noen minutter kommer han til kassa for å betale.
Han legger varene på båndet.

Jeg kikker kjapt på varene helt borterst på båndet og sier: "har du legitimasjon?"
Han ser litt forundret på meg og tar frem bankkortet samtidig som jeg slår inn Curamed halstabletter.
Jeg godkjenner legitimasjonen og tar tak i neste vare. Snusboksen.
Eller... det jeg trodde var en snusboks. På nært hold viste det seg å være en boks med Define hårvoks. Jeg var dødsflau og stotra fram: "jeg innser nå at jeg har driti meg ut. Jeg trodde det var en snusboks"
Han ser rart på meg, betaler og stikker.
Jeg kjenner at jeg blir tomatrød i fleisen og later som jeg rydder under kassa mens jeg venter på at fargen skal gå bort.
Mest sannsynlig trodde han at det var 18-årsgrense på Curamed, og at det var derfor jeg spurte om legitimasjon. Samma det.. Flaut var det uansett.

Men se da. De har samme størrelse og form. På avstand er de faktisk identiske!

X-box og søskenkjærlighet

I går kasta jeg meg på scooter'n og putra til Sande. Det er ca 25 km fra meg til Sande. Jeg kan jo ikke kjøre på motorveien så jeg freser rundt på disse side-gatene og håper at ingen bilister hater meg så mye at de åpner døra og sparker meg i trynet i det de kjører forbi (det gikk bra i går også).
Smart som jeg er planla jeg å kjøre hjemmefra kl 3. Altså i rush-tia. Stupid. Jeg brukte 15 min ut av byen. Vanligvis tar det drøyt 5 min. Varm var jeg og. Jeg nekter å fryse når jeg kjører så jeg pakker meg inn i klær. Vi snakker to gensere, jakke, skjerf, boblebukse og fjellsko. Og hansker selvfølgelig. (jeg skulle kjøpe nye hansker i går. Men merkelig nok hadde de ikke tatt fram vintertøyet på g-sport ennå... men jeg overlever litt til)

Grunnen til at jeg satte meg på scooter'n og irriterte bilister tur-retur Drammen-Sande var selvfølgelig at jeg skulle besøke min kjære lillebror, Tobias. Siden jeg er som en 14 år gammel gutt i hodet og han ER en 14 år gammel gutt ble vi enig om å vie vår tid til X-boxen og Eragon. Ja, du husker Eragon? Bøkene som ble skrevet av en 17 år gammel gutt (eller noe sånt). Så lagde de den første filmen med planer om oppfølgere. Filmen floppa og det ble aldri laget en oppfølger. Men det var nå gøy å spille spillet!

Middag fikk jeg jammen og. Da var jeg nøyd! Er ikke så hver dag jeg får i meg ordentlig middag! Mamma, jeg lover at jeg skal bli flinkere til å spise middag. Og frokost. Og lunsj. Generelt flinkere til å spise.

Veslebror som begynner å bli stor gutt (en liten tåre i øyekroken). Han skal jaggu konfirmeres til våren. Jeg føler meg gammel....

Nå nærmer det seg avreise. Tila er lufta, jeg har drukket kaffe og spist litt frokost, og skal bare få på meg eskimo-drakta så er jeg klar for jobb!

Tjo og hei!