onsdag 18. november 2009

Feil vei i krysset

Har du noen gang gått deg vill?
Jeg gjorde det i Bergen en gang. Guro og jeg hadde vært på byen og skulle famle oss tilbake til K&M hvor vi bodde de dagene vi var i Bergen. Litt småfull begynte ferden fra byen og oppover/nedover (ikke veit jeg) til der K&M bodde. Vi gikk i omtrent en time før det plutselig slo oss at vi nå skulle vært tilbake, men det var vi ikke.
Vi labbet fortsatt rundt i et spindelvev av veier mens vi fortvilet brukte fjellene til å navigere (tro det eller ei, men det funket faktisk). Begge var sikre på at DEN veien var den riktige veien, men etter hvert ble vi i tvil og måtte til slutt gi opp og ringe 1881. Man skulle tro at det da tok 5 minutter å finne fram, men de ba oss gå oppover noe som ikke virket naturlig i det hele tatt. Vi fulgte deres råd, men ga fort opp og ringte tilbake igjen. Denne gangen fikk vi beskjed om å gå nedover. Vi gikk i en drøy halvtime til, fortsatt med veiledning fra 1881 (som forøvrig blakket oss begge den kvelden...). Etter mye om og men kom endelig fram til noe vi gjenkjente. En shell-stasjon. Men dette skjedde ikke før vi hadde gått rundt i omlag to timer uten anelse om hvor vi skulle. Og når vi endelig kom fram skulle jeg ønske at jeg var hjemme i min egen seng, som da sto i Svelvik.
Og det er omtrent den følelsen jeg har nå. Jeg kunne sverget på at jeg gikk den riktige veien, men nå er jeg veldig usikker. Jeg vet ikke om jeg vil nå den endestasjonen jeg er på vei mot, eller om jeg i det hele tatt klarer å holde meg på rett vei for å komme dit.
Av og til får jeg et blaff av pågangsmot. Det samme blaffet som jeg fikk i Bergen. Det som sa at jeg snart er fremme og at jeg har vært flink og valgt den rette veien, men jeg er ikke så sikker på om dette er riktig vei.

Tanken på alt ansvaret skremmer meg litt, vil jeg egentlig ha så mye ansvar? Vil jeg virkelig sitte å rette prøver eller planlegge undervisning hver kveld?
Dette er selvfølgelig fryktelig kjedelig å tenke på hele tiden, for jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Og denne gangen kan jeg ikke ringe 1881...

Ingen kommentarer: