Språklig voldtekt

Dette var dagens stiloppgave. Hurramegrundt! Først og fremst vil jeg bare si at jeg har full forståelse for de som skriver nynorsk, og som liker tysk (og andre språk). Den eneste grunnen til angrepet av disse er at jeg ikke skjønner en dritt. Så ikke ta det personlig..
Here goes:

”Vi har pissa i fryser’n,” så jeg på et skilt en gang. Da lo jeg. Høyt. Jeg kan bare ikke fatte og forstå hvordan noen klarer å skrive pizza feil. Det er jo så fantastisk simpelt! Jeg skjønte selvfølgelig at det mest sannsynlig var innvandrere som drev denne sjappa. Men jeg kjente likevel et stikk av sinne blomstre opp innvendig. Jeg er ikke rasist, heller tvert i mot, men når det kommer til setningsoppbygging og skrivefeil kan jeg være ganske nazi. Jeg skal ikke komme her og si at jeg er en gudinne innen rettskriving, for det stemmer overhodet ikke, men jeg skal ærlig innrømme at jeg blir fysisk kvalm av folk som verbalt og skriftlig voldtar bokmålet. Folk som skriver ”nå det er søndagskveld og jeg sitter ved skrivebordet nybadet,” når det skal skrives ”det er søndag kveld og jeg sitter nybadet ved skrivebordet.” Verre er det ikke!

Jeg kan faktisk se på det som krenking av bokmålsformen når noen bygger det opp på denne måten. Jeg får lyst til å oppsøke vedkommende, gi dem en ordbok, for så å slå dem i hodet med en spade. Eller et balltre. Men jeg skjønner problemet til innvandrerne.

Jeg har alltid likt å lese. Da jeg var liten leste jeg alt jeg kom over. Bøker, blader, baksiden på melkekartongen, ALT! Veldig fint at pappa er dansk og stort sett bare har danske blader og bøker. Det hjalp virkelig den norskspråklige utviklingen min som barn. Det var fort gjort å skrive ”æg” istedenfor ”egg,” og ”æble” istedenfor ”eple.” Bedre ble det ikke da nynorsk ble puttet i den flerspråklige blenderen. Sammen med dansk og bokmål ble nynorsk most til en herlig blanding av ord og vendinger som er så langt fra skriftlig korrekt at jeg får lyst til å kaste opp.

Jeg hater nynorsk. Virkelig. Hadde jeg møtt den skrotskallen som ”samlet” nynorsken skulle jeg gitt ham en runde med spaden. Han skulle fått så mange slag at han, i likhet med meg, hadde fått problemer med å skille de to, tilsynelatende, like skriftspråkene fra hverandre. Han skulle få sitte på en råtten plaststol klokka to på en fredag og følt presset fra medelver og lærer når han skjønne at det nærmeste nynorsk han kommer er en blanding av bokmål og svensk.

I det millisekundet disse tankene flyr gjennom hodet mitt forstår jeg innvandreren som har pissa i fryser’n. Etter så mange år med bokmål er det vanskelig å få inn nynorsk. Det er tilnærmet likt umulig. For meg blir det som å lære en død hund nye triks. Du kan lure deg selv ved å be den ”spille død.”

Når det kommer til bokmål er jeg veldig patriotisk. Det er mitt morsmål. Det er det jeg har lest siden jeg leste min første bok, før jeg begynte i første klasse. For min del kan nynorsken bli puttet i en eske for deretter å bli sendt ut av vårt solsystem. Jeg sa tidligere at jeg ikke er rasist. Jeg løy. Jeg er språk-rasist. Jeg hater de fleste andre språk og kunne betalt mye penger for å se nynorsk, tysk, og mange flere, bli brent på et bål. La bokmål og engelsk leve. De vet jeg i hvert fall forskjellen på!