Frustrert frøken

Til mine trofaste lesere (ja, det er vel egentlig bare Sannah) vil jeg bare nevne at det ikke er jeg som har forfulgt Jan Thomas. Skulle gjerne gjort siden han er mancandy no. 1! Grr! Men jeg har slettes ikke tid til slike fjollerier siden jeg døgnet er delt i jobbing, soving og nerding (jeg vil legge størs vekt på det siste, pappa er merkelig nok ikke helt enig). Som dere (når jeg sier dere mener jeg fortsatt Sannah, og kanskje søster'n) sikkert har fått med dere skulle jeg egentlig til Danmark forrige torsdag. Min kjære far er ikke så flink med planlegging, så vi utsatte det litt (før vi utsatte det ganske masse). Nå er planen følgende: pappa m/familie reiser til flatlandet i morgen mens jeg drar hjem til Svelvik på 3-4 dagers ferie. Planen er da å ta livet helt med ro, få orden på rommet (som ser ut som et bombenedslag), pilse litt (les: grisefyll) og tæææne meg (siden jeg ser ut som jeg ikke har sett sollys de siste 3 månedene). Jeg gleder meg!

Hvis du lurer på hva faen headlinen betyr her så skal jeg gladelig komme med en forklaring:
Pappa er ekstremt dårlig til å holde seg til de planene han legger (jeg mener, han legger nye planer før du rekker å spørre: "hva var det vi skulle gjøre, igjen?") så det er ikke så lett å følge med i svingene. I tillegg har min tilværelse alltid vært preget av rutiner. Jeg har alltid hatt konkrete tidspunkt å forholde meg til. Starter på jobb 16.00, ferdig 21.00, kanskje 10 min seinere. Simpelt. Men sånn er det ikke her i gården! Starter mellom 9.00 og 14.00 og er ferdig et sted mellom 19.00 og 05.00. Det er dessuten mye lettere å jobbe når man vet at det bare er én time til man er ferdig. Derfor, kjære lesere, er jeg frustrert. På grunn av mangelen på noe så enkelt som rutine. Pluss et par ting til, men det passer seg ikke på trykk.

Koz og klemz!