Hvert år glemmer jeg det.
Jeg tenker på det av og til, men jeg glemmer det alltid på selve dagen.
Glemmer hvordan jeg for 7 år siden ble vekket av denne uvirkelige nyheten.
Jeg gjør det ikke med vilje, det bare skjer.
Men i år husker jeg det.
Husker hvordan jeg så meg selv gråte mine modige tårer mens mamma fortalte hva som hadde skjedd.
Husker hvordan pappa knakk sammen i armene til mamma, selv om de har vært skilt i mange år, og fortsatt ikke snakker noe særlig med hverandre.
Jeg vil ikke huske hvor vondt det var, men jeg vil ikke glemme det som kunne vært. Jeg vil aldri glemme deg, veslebror.
Selvom du aldri fikk oppleve gledene ved livet.
Kor er bra, kor er toppen!
for 10 år siden
5 kommentarer:
Off, sånnt er trist, rett og slett:/ Han hadde sikkert vært en kul fyr, siden han han hadde vært broren din:)
Ikke alltid livet er like rettferdig gitt :/ Leit å lese..
<3
:( så forferdelig trist...tenker på dere..det var fint skrevet, christine...
:( han skulle vært 7, klarer ikke glemme den dagen vi fikk vite det:(
Legg inn en kommentar