el-rull

I dag satt jeg ute hos pappa og spilte Ligretto med mine kjære søsken. Jeg tittet ut på veien og så en fyr komme rullende med elektrisk rullestol. Jeg humra litt for meg selv og tenkte at dette var et underlig sted å kjøre. Pappa bor nedi en dump, liksom. Altså oppoverbakker uansett hvor du skal. Vi lo litt av han som var på avveie og fortsatte spillet.
Fem minutter senere kommer han rullende inn på plassen og spør om han kan kjøpe litt strøm. Han hadde gått tom og hadde ikke nok strøm på batteri til å komme seg opp bakken. Jeg skal ærlig innrømme at jeg lo litt inni meg ved tanken. Men tenk å gå tom for strøm og ikke ha mulighet til å komme seg hjem? Jeg håper jeg aldri trenger å oppleve noe sånt. Han hadde vært uheldig å falt på noen trestubber da han jobba i skogen, og siden da hadde han vært lenka til stolen med lite bevegelsesevne. Og nå var det like før han ikke kom seg hjem fordi han ikke hadde nok strøm.
Jeg kan kanskje ikke løpe spesielt langt eller fort, men jeg kan hvertfall bruke bena! Og det er faktisk noe å være glad for, så det er jeg!

I morgen er det utstilling. Første gangen jeg skal se vesle Jamie i ringen.
Pics will follow!

White trash

I dag har jeg indeed rota i søplebøtta som står foran døra på Rema. Jeg jobber jo der, og en guttunge klarte å miste tier'n sin oppi (STUPID).
Snill som jeg er huka jeg tak i søpla, og fikk gravd den fram. Helt herlig!
Guttungen ble kjempeglad og tørka tårene sine før han putta tier'n i lomma og gikk.
Det var dagens!

Dette må være det minst flatterende bildet av meg EVER! Derfor legger jeg det ut i bloggen. For å være sikker på at alle (de to-tre) som leser bloggen også får det med seg. For det er ikke nok at det ligger på Facebook... En dag skal jeg gjøre opp ved å legge ut det fineste bildet som noen gang er tatt av meg. Når det skjer, mener jeg.

Noen ganger hater jeg barn. Det er som regel når jeg er på jobb. Også er det som oftest foreldrene jeg egentlig hater (og det er bare akkurat da).
Senest i går var noen av disse innom. For det første sto foreldrene å prata med en venn så lenge at de andre i køen ble irriterte (fordi de var så opptatt med å skravle at de ikke fikk betalt). Og ungene løp fram og tilbake på pakke-benken (jobber på Rema som en gang var Lidl, og der er det pakke-benk langs hele vinduet). Plutselig var det en av ungene som løp på gulvet, og jeg tror faktisk han løp rett inn i vogna med hodet/ansiktet først. Stakkars gutt, sier du. Karma, sier jeg.
De hadde løpt fram og tilbake i 5 minutter og foreldrene sa rolig "ikke gjør det" før de fortsatte å prate. De sa det én gang. Og ungene fortsatte å løpe. Så da var det fortjent med en kræsj.

Moralen er: Karma kommer å sparker deg i rompa hvis du har fortjent det (noen ganger er det ufortjent og...)

Nå skal jeg hoppe i dusjen. Jeg skal nemlig ha med Victoria og Nikoline til Solberghallen for å se på Agility. Tror det kan bli morsomt!

En gang i tiden

...var jeg ganske flink til å skrive blogg. Jeg hadde mer tid til å kjede meg (på skolen) og dermed også tenke (ikke så mye egentlig). Også satt jeg som regel ved pc'n når jeg kjedet meg, og da var det ikke så vanskelig å lire av seg noen velvalgte (les: lite gjennomtenkte) ord. Nå har hverdagen plutselig blitt så travel.
Jobb og bikkjer, matlaging og husarbeid. Det stinker å være voksen.
Men så kommer helga. Og da er det greit likevel =)

Men jo, en annen grunn til at det blir så lite blogging er at jeg glemmer alt det jeg har lyst til å blogge om. Jeg tenker ofte på ting jeg har lyst til å blogge om, men når jeg endelig får satt meg ned foran pc'n er det helt tomt i hjernen og jeg blir sittende å surfe på facebook. Ja, også funker ikke pc'n (ingen av dem. Jeg har tre). Jeg tror jeg utstråler en underlig tekninsk aura som enten får tekninkken til å jobbe på overtid og dø av stress lenge før sin tid, eller at livsgnisten (hoho) blir trukket ut i mitt nærvær. Det kan selvfølgelig bare være tilfeldigheter da. Man vet jo aldri!


Jeg har forresten fått nye briller! Jeg skulle gjerne tatt bilde, men akkurat nå sitter jeg inne på rommet til Guro og her er det rimelig mørkt, så det har liksom ingen effekt.

Jeg skal virkelig prøve å ta meg sammen angående blogginga. Jeg blir flau hver gang jeg åpner siden og ser hvor lenge det er siden sist jeg skrev. Huff og huff...

So long!

Påske og sånt

Hei og hå!

Jeg er sykt elendig på den bloggskrivinga her… Det er vel mest fordi jeg føler at jeg ikke har tid.
I det siste har jeg stort sett bare jobba, kommet hjem, spist, lufta bikkjer og så lagt meg. Jeg har knapt nok løfta en finger her hjemme de siste 2-3 ukene (om ikke mer). Heldigvis har jeg en fantastisk romkammerat som styrer og ordner i heimen til alle døgnets tider. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten hu! Det hadde vært katastrofeområde her da gitt. Så Guroen, jeg setter ufattelig stor pris på alt du gjør her hjemme. Det er superdeilig å komme hjem til en strøken leilighet =)

Sånn ellers enn det har vi fått et nytt medlem i familien. Lille Jamie ankom mandag 22.mars. Han er den tøffeste lille chihuahua-valpen jeg noen gang har møtt hvertfall! Da vi fikk de andre brukte vi lang tid på å venne dem til Pepper (dalmatineren), men Jamie begynte å leke med halen til Pepper den 2. eller 3. dagen han var her.









Jessda. Jeg er alene hjemme noen dager så nå skal jeg bare nyte roen (sammen med Pepper, Tila og Backup) også blir det vel en liten opprydding på rommet eller noe sånt =)

God påske!

Og forresten! Det er 1. April i dag, så det er bare å lure folk trill rundt! Enjoy!

Hårklipp

Ble ikke no salsa i dag, men det ble hårklipp da!



Også må jeg jo bare legge ut et par bilder av minsten i huset.