torsdag 11. november 2010

Skole og sånt..

Jeg er 22 år og jobber deltid på Rema. På fritiden ser jeg på tv og oppdaterer Facebook hvert femte minutt fra jeg kommer hjem fra jobb og til jeg legger meg. Bortsett fra på torsdager. Da trosser jeg sofaens lengtende skrik og drar på agility-trening med Tila.
Det er faktisk høydepunktet i en ellers så kjedelig uke. For sånn her er det hver uke. Men ingen regler uten untak. Hender vi slår hæla i taket og snurrer film, drar på svømming eller kanskje til og med tar oss en fest.
Når jeg sier vi mener jeg selvfølgelig roomiene og meg selv. Jeg er fryktelig glad for at jeg slipper å bo alene. Litt mer stas å komme hjem når det faktisk er noen å snakke med. Bortsett fra bikkja. Er veldig lite svar å få fra den kanten, gitt.

Anyways. Jeg har innsett at det er på tide med en forandring. Jeg er nødt til å ta meg selv i nakkeskinnet og si: "du kan mer enn å gi vekslepenger og spørre folk om de vil ha pose". Selv om jeg kanskje er litt i tvil. Så jeg har søkt på skole. I første omgang skal jeg ta et realfagkurs over et halvt år. 25 timer i uka fordelt på matte og fysikk. En utfordring for ei som ikke er spesielt glad i pugging. Men jeg kommer ingen vei hvis jeg ikke prøver.

Hvor jeg ender opp etter det kan jeg ikke svare på. Jeg har mine tanker, men ingenting er hugget i stein. Ennå.

Dette var et fryktelig nitrist innlegg...

(forsøk på å piffe opp pittelitt)

Anne Marte kommer til Drammen på lørdag. Noe Lis og jeg ser fram til. I går fikk jeg beskjed om at vi skal spise sushi. Skeptisk. Jeg har smakt det en gang før, og det er fryktelig merkelige greier. Men de har lovet at det bare blir bedre for hver gang man spiser det. Så jeg stiller med relativt åpent sinn og et løfte om en dyp anmeldelse av sushi-Drammen på bloggen. Kanskje.

mandag 25. oktober 2010

To sum up

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg gjør mest ut av dagene mine. Heller tvert i mot. Jeg vet utmerket godt at jeg er over gjennomsnittet lat og giddalaus. Det hender likevel at jeg får et lite kick og faktisk gjør noe annet enn å gjøre rompeavtrykket mitt i sofaen enda tydligere. På tirsdag var jeg på svømming. Veldig fornøyd med egen innsats. Og enda mer fornøyd med boblebad.

Torsdag var Tila og jeg på agility-trening. Tila løp rundt som en kanin på speed, som vanlig. Jeg vokta over henne med ørneblikk de gangene hun fikk gå løs. Hun har en tendens til å banke de chihuahuaene som er litt mindre enn henne, som rent faktisk er flesteparten av chi'ene i Norge. En skikkelig bølle-bikkje med andre ord. Jeg har gjort det ganske klart for de andre eierne på trening at de bare kan ta Tila litt i nakkeskinnet hvis hun legger seg etter bikkjene dems. Det er ikke alltid jeg rekker fram i tide og har de bikkjer som er litt nervøse fra før så hjelper det ikke at bulldozer-bikkja mi kommer og kjører over dem!
Nå skal det også nevnes at hun ikke er en sinna-bikkje som angriper i hytt og gevær. Mesteparten av tiden vil hun bare leke. Hun bare er litt mer voldsom enn de fleste andre. Men det er et par andre tisper hun ikke er så fornøyd med. Og det er egentlig greit. Det er noen jenter jeg har lyst til å gruse skikkelig og. Alle kan jo ikke være venner! Hun hater kanskje et par andre chi'er, men hun syns kattungene hos mamma er fryktelig morsomme å leke med. Selv om de ikke alltid syns det er like fett der de sitter og ser dumt på henne mens hun hopper rundt dem og dytter litt på dem for å få dem til å være med på leken. Ganske festlig søndagsunderholdning.

På lørdag inviterte Silje seg selv på middag. Det var ganske så koselig i grunn. Taco og film. Også ble jeg med til Svelvik da hun ble hentet. Og jammen fikk jeg ikke sitte på til byen på søndag da Silje og mamma skulle på visning. Sånt liker jeg. Siden jeg hadde invitert meg selv på søndagsmiddag hos Henning og Anniken tok jeg bussen rett dit. Koselig.
Lisbeth kom hjem fra Riga i går og tilbød seg å hente meg hos Henning og Anniken mot at jeg hjalp henne med kofferten. Veldig grei deal!

Ja, også har jeg fått ny telefon. Endelig! Nå har jeg sikla etter en ny i ganske mange måneder og jammen skulle ikke venninna til mutter'n kvitte seg med en av de jeg har sikla mest etter. Så nå er jeg fryktelig fornøyd. Litt som en unge på julaften.

Nå er det forresten bare 8 og en halv uke til julaften. Det er på tide å tenke på gaver og julepynt. Og nei, folkens. Det er ikke feil at julemarsipanen dukker opp i butikken. Tenk, om en uke er det allerede november!

Skål

mandag 4. oktober 2010

Fidel Castro med lakris-strøssel

Tila har raptus i stua nå. Spinner rundt som en kanin på speed mens Ole og JanFred dauer av latter. Koselig!
Ja, nå er det chille-mandag hos oss etter jobb (for meg), mattelesing (Lis og JanFred) og aktiv pc-spilling (Ole).
Så nå har vi benka oss foran tv'n og venter på at Bartenderskolen (flaut, I know. Spess siden det ikke starter før om to timer) skal begynne.

Vi hadde Fidel Castro-kveld på lørdag. Drinken, ikke duden.
Fidel Castro for dummies:
Captain Morgan
Ingefærøl
Lime

Mmmmmmmm!
Med andre ord hadde vi huset fult av folk og kjøkkenbenken full av limeskall.
Jenka!

Ellers var vi på kollektiv handletur i sta og jeg fant noe som gjorde meg meget lykkelig (nei, ikke Pink i bare undertøyet), men melkesnitter og lakris-strøssel.


Do try!

Også litt fra lørdagen!










torsdag 30. september 2010

Klapp på skulder'n

I dag har jeg først jobba, så hjulpet til å vaske ut av leilighet. Da jeg kom hjem ommøblerte jeg rommet.
Jeg får snart tv-bordet mitt. Lis skulle egentlig hente det i dag, men det var litt større enn hun trodde så det var ikke plass i bilen. Men jeg har det ikke travelt! Så det er null stress!
Får vel tak i det på søndag eller i løpet av uka. Jeg har hvertfall rydda plass til det.
I tillegg har jeg rydda skrivebordet. Så nå har jeg kobla opp den pittelille laptopen min til pc-skjermen, som er to eller tre ganger så stor. Det liker jeg!
Så nå sitter jeg på et mer eller mindre bomba rom med Volbeat brummende ut av høyttalerne og tenker på at det snart er helg og Castro-kveld. Kan ikke si annet enn at jeg gleder meg!

søndag 26. september 2010

Familiehygge

Jeg har jo en relativt stor familie. Og den er selvfølgelig litt spredt. Sånn dine, mine, våre-opplegg. Jeg skulle gjerne tilbragt litt mere tid med alle sammen, men det blir ofte knapt med tid når alle jobber, går på skole eller er i utlandet. Jeg jobber selv og har i tillegg hund. Så det er begrensa hvor lenge jeg kan være borte i løpet av en dag. Men jeg prøver så godt jeg kan.
Denne helgen har det vært fotballcup i Halden for en av søstrene mine, Liv. Jeg ble spurt om å være med sammen med ekstra-mamma, Tina, og nok en søster, Frida.
Jeg takket selvfølgelig ja (etter at jeg hadde fått hundepass, så klart).
Fikk også byttet bort lørdagsvakta mi på Rema. Ordner seg for snille jenter veitu!

Rundt klokken 9 i går ble jeg hentet hjemme og vi satte kursen mot Halden. Etter nye knoting fant vi fram til banen. Var ikke det beste supporter-været, men som vi har blitt fortalt av foreldre i alle år så finnes det ikke dårlig vær, bare dårlig klær!

De endelige resultatene er kanskje ikke noe å skrive hjem om, men selve spillet var godt!

Tilbake på hotellet ble det tid til bading, i hotellets eget badeland, før middag.
De serverte livretten min (buffet) og jeg spiste meg så mett at jeg pent måtte gå opp på rommet og legge meg nedpå litt. Herlig..

I dag var det nok en kamp, jeg var trøtt og sovna i bilen. Sov faktisk gjennom hele kampen. Flaut. Nå skal det nevnes at de bare spilte 2x15 min.. Men still..

Så nå sitter jeg her med Tina og venter på at kidsa skal bli ferdig å bade. Jeg angrer på at jeg ikke tok av meg superundertøyet før jeg gikk inn i svømmehallen. Det er litt i overkant varmt.
Nå er det heldigvis ikke så lenge til de skal opp og vi skal til Sverige. Det er siste leddet på turen før vi vender nesa hjemover.

Det har vært en koselig helg, og jeg blir gjerne med en annen gang! Men gleder meg litt til å komme hjem og. Klar for en nye jobbuke og Castro på lørdag! Det blir braaaa!

torsdag 23. september 2010

Sosial koma

Abstinenser. Kaldsvette. Ensomhet.
Facebook har klikka. Jeg har blitt avhengig. Jeg oppdaterer annenhvert minutt for å se om problemet er løst. Forløpig har det gått over halvannen time siden det slutta å virke ordentlig.

ENDELIG funker det! Jeg er letta. Og litt lykkelig. Helt ærlig tror jeg ikke jeg hadde overlevd 24 timer uten Facebook og internett. Jeg skammer meg...

mandag 20. september 2010

Mandager

Mandager er kjent som den kjipeste dagen i uka. Søndag virker kanskje kjip, men tro meg, det er bare fordi du er så inni granskauen fyllesjuk at du har lyst til å synke ned i et hull i bakken mens du skammer deg over alt det dumme du gjorde kvelden før.
We both know it's true.
Som sagt, mandager er kjipest. Fredag og lørdag har du vært oppe til langt på natt, ene og alene fordi du KAN. Alkohol er en bonus, for du må ikke være på fest eller på byen (eller mæd rave, som vi sier i disse traktene) for å holde ut til klokka er 2, 3 eller kanskje 4. Neida. Det holder at du har viljen. Og en pc. Og tilgang til 123spill.no. Nå snakker jeg mest for meg selv, men du skjønner tegninga. Siden du har pressa kroppen til å være våken til klokka 4 forventer den å få sove til klokka nærmer seg 11-12. Og det skal den sannelig få lov til! Det er jo helg!
Deilig å kunne ligge på sofaen hele dagen og bare slappe av for en gang skyld!

Det er søndag kveld og klokken nærmer seg halv 12. Du vet at du starter på jobb kl 8 i morgen tidlig. Du vet at du må opp seinest kl 7. Men aller helst litt før.
Problemet er at du har ligget til lading hele dagen og derfor har en masse oppsamlet energi som holder deg våken. Klokken er halv et og du er lys våken. Tanken på at det nå bare er litt over seks timer til du skal opp gjør det ikke lettere å sovne. Tvert i mot.
Klokken ett kjenner du at du begynner å bli trøtt. Liggestillingen er merkbart behagelig og dyna ligger perfekt over deg. Synkront med tanken "nå sovner jeg snart" gir blæra fra seg et lite pip. Jupp. Etter å ha vridd og vendt deg i halvannen time for å finne en behagelig stilling må du gi den fra deg fordi du må tisse. Sjansen for å legge deg i nøyaktig samme stilling etter dobesøket kan kun beskrives som mikroskopisk.
Så etter nye 30 minutter finner du en stilling som er helt ok. Den er ikke fantastisk, som den første, men den duger.
Du er 27 sekunder fra å synke ned i drømmeland da en snikende tanke flimrer bakerst i hjernen "jeg har glemt å spise middag i dag" i samme sekund rumler det i magen. Innerst inne vet du at du ikke får sove før du har spist. Men du prøver likevel. I omtrent tre minutter, før du innser at du ikke har annet valg enn å stå opp og spise.
Så det gjør du. To brødskiver og en (ny) tannpuss senere nærmer klokken seg halv 3. Det er nå bare fire timer til du skal opp. Du legger deg ned og sovner relativt kjapt. Like etterpå ringer vekkerklokka. Du slumrer. Den ringer igjen. Du slumrer igjen. Den ringer en tredje gang. Du banner inni deg og ser på den: 07:05. Nå banner du høyt. Er du like heldig som meg skal du dusje, spise frokost og lufte bikkja før du setter deg på scooter'n(!) og kjører de 20 minuttene til jobb iført boblebukse, to jakker og ullhansker (som ikke akkurat er vindtette) i 11 grader og med evig mange biler bak deg. For ja, du ligger først i køen og hakker tenner mens du jobber hardt for å fokusere på veien og ikke den manglende følelesen i hendene.
Enkelte ganger skulle jeg ønske dette var meg:

(fra google)

Ja, mandager har mye interessant å by på. Jeg høres kanskje ut som en bitter stakkar som hater mandager mer enn noe annet i hele verden. Enkelte ganger kan det være tilfellet. Men generelt sett syns jeg egentlig alle dager er helt ok. Noen dager er fryktelig kjipe, mens andre er langt over gjennomsnittet bra. Jeg er faktisk veldig glad for at dagene går litt opp og ned. Krødder i værda'n!
Dessuten hadde det vært møkk hvis alle dager var søndager. Da hadde jeg grodd fast i sofaen..
I tillegg sverger jeg til kaffe og ser på koffein som den sanne gud.

(bilde fra google)