En kjøpt barndom

Her forrige dagen var jeg en tur i Drammen sammen med mamma. Vi tusla litt rundt, spiste en is og skravla litt. Min kjære mor dro meg med inn på en klesbutikk for barn. Etter om lag fire og et halvt sekund ble jeg pinlig klar over at et klesplagg her koster mer enn hva jeg bruker på mat i løpet av en halv måned (de som kjenner meg vet at jeg er veldig glad i mat og derfor bruker penger på mat).

Uansett, poenget mitt er at denne bobledressen



fra Jean Paul koster skjorta og halve armen, greit nok siden det er et dyrt merke, men hva skal en fireåring med en Jean Paul-bobledress som ikke passer om tre måneder? Og hva tenker foreldre når de kjøper en Jean Paul-bobledress?

En bekjent av meg har god kjennskap til barn og merkeklær og jeg har hørt skrekkhistorier om 13-åringer som snakker om kjøp av jakker til 3000 kroner og at ”det hadde jo vært praktisk å ha jakken i blå, selv om hun allerede har den i rosa.” Jeg blir fysisk dårlig når jeg hører sånne historier.

Hva slags verdier gir dette barn og unge? Blir du ikke godkjent med mindre den samla verdien på antrekket er over 8000? Hva med de som ikke har råd til dette forbruket? Blir de automatisk satt nederst på rangstigen i enhver sammenheng?

Er det dette som er roten til programmer som ”Luksusfellen” på Tv3? Vi lever i et bruk-og-kast-samfunn, og det ser ikke ut som om vi er på bedringens vei. Dette kommer tydelig fram når det er helt greit for en på 13 å bruke 3000 kroner på en jakke. Det er faktisk mer enn det pc’n min koster. Og hvilken nytte har man av en jakke til 3000 framfor en til 500? Er forskjellen virkelig så stor?

Ja, man kan kanskje si noe på kvaliteten, men for barn er klær en forbruksvare. Det gir ikke mening å kjøpe joggesko til 1500 kroner. Joggesko skal brukes i aktivitet. Skogen tar ikke hensyn til sko bare fordi de er dyre. Søla preller ikke av skoa bare fordi de koster en halv bondegård. Er det da meningen at barn ikke skal leke i de nye joggeskoene, og at skoene bare skal være til pynt? Skal ikke barn få være barn lenger? Skal de heller være en kopi av deg selv som skal leve det livet du aldri fikk leve? Det livet som er fylt med store middagsselskaper hvor de må sitte stille og la de voksne snakke? Tror du barnet ditt er lykkelig så lenge det har joggesko fra Adidas, som må byttes ut neste år, og den berømte bobledressen fra Jean Paul?

Personlig har jeg ikke fått alt jeg peker på. Jeg har hatt det jeg trenger av klær og jeg har fått lov til å slite ut klærne mine gjennom lek. Og det er det det betyr å være barn. Å være fri til å leke uten å tenke på at du har fått grønske på knærne. Ikke bekymre seg over genseren som har fått en rift. Det er det som er barndom. Og det er nettopp det vi må ta vare på. Beklageligvis er det akkurat dette vi holder på å dra rett ned i dass sammen med økonomien, verdier og sosial intelligens.

konsentrasjon..

Det er sikkert flere enn meg som en gang eller to har sittet på skolen og hatt problemer med å følge med?
Vel, er det flere enn meg som har tenkt på at de kanskje har litt konsentrasjonsvansker fordi det virker som om det bare er du som ikke klarer å følge med?
Alle andre skriver så tastene spruter. Du tenker at du skal prøve å være like flink som alle de andre og skrur på pc'n. Før du har tenkt noe særlig over det har du logget inn på Facebook. Det var egentlig ikke planen, men det er alltid det første du gjør når du skrur på pc'n, så det faller egentlig helt naturlig å gjøre nettopp det.
Til din store overraskelse ser du at halve klassen er logget på Facebook og at samtlige av dem diskuterer hvor vanskelig det er å følge med. Det kan vel ikke være en tilfeldighet?
Du begynner å lese noen av kommentarene og når du tenker over det ser du hvor mye det stemmer. Det ER vanskelig å følge med når foreleseren eller læreren plutselig skeier ut og prater om ting som virker så langt fra faget at det nesten gjør litt vondt. Og det ER virkelig vanskelig å følge med på PowerPoint-presentasjonen når du ikke klarer å lese det som står fordi bokstavene er for små og teksten for lang.
Det er fryktelig slitsomt og du går glipp av mye fordi du rett og slett ikke klarer å følge med.

Heldigvis er ikke alle forelesninger obligatoriske. Det er nok en del forelesninger jeg personlig velger å ikke møte opp til. Mest fordi jeg ikke blir motivert til å følge med, men også fordi jeg får mer ut av det hvis jeg leser pensum selv. På den annen side kan det kanskje være lettere hvis jeg logger av Facebook og legger inn litt ekstra energi for å luke ut det relevante i forelesningen.
Ja, her er det mange muligheter!

Tungt handikap

Jeg er ikke kjent for å ha den største partyblæra, så jeg måtte selvfølgelig på do etter filmen. Tissatrengt som få spant jeg inn på nærmeste toalett (eller do som vi sier), som var et handikaptoalett.

Jeg klemte ut de edle dråper og strakk meg deretter mot toalettpapiret (heretter kalt dopapir, eventuelt dasspapir for de mindre sofistikerte leserne, ja jeg mener deg søster'n). Og det er her problem nummer èn dukker opp. Jeg rekker faktisk ikke bort til dopapirholderen som er plassert på veggen bak doen. Ikke bare rett bak men akkurat så langt bort at jeg må lette litt på venstre skinke for å nå bort til metallboksen. Jeg er hverken fysisk eller psykisk handikappet (eventuelle bemekninger angående denne uttalelsen kan dere holde for dere selv), men jeg slet virkelig med å få tak i enden på papirrullen, som selvfølgelig var å finne øverst på rullen. For dere som aldri har vært borte i en av disse offentlige dorullholderne kan jeg fortelle at den øverste delen på rullen er den delen som er best beskyttet inne i metallholderen, da åpningen er på undersiden.
Jeg sitter nå helt på kanten av dosetet med hånden godt oppe i dorullholderen mens jeg forsiktig prøver å få den tre kilo tunge dorullen til å snegle seg rundt slik at jeg kan få tak i enden. Etter mye slit får jeg endelig tak i enden og begynner å dra. Som nevnt tidligere er selve dopapirrullen tyngre enn bikkja vår og papiret er like tynt som en vilkårlig Hollywood-stjerne, hvis vi da legger to og to sammen ser vi at dette slettes ikke går opp. Papiret ryker etter 12,5 cm og du kan starte forfra med å finne enden, snurre do-hjulet osv.

Etter et par minutter har jeg samlet nok papir til å gjøre meg ferdig og går for å vaske hender. Her er det ingen problemer siden vasken er i hoftehøyde, papirdispenseren i høyde med overkroppen og med søplebøtta skrudd fast i veggen like under. Helt greit og enkelt. For meg. Men hva hvis den vesle stumpen min hadde vært permanent plassert i en rullestol? For det første hadde jeg aldri klart å nå fram til dopapiret, med mindre jeg hadde en spesiallaget klypetingest laget spesielt for å få tak i dopapir på handikapptoalett. For det andre hadde jeg ikke nådd fram til papiret etter at jeg har vasket hender. Ikke nødvendigvis fordi det henger så høyt oppe, men fordi søplebøtta sperrer veien slik at jeg ikke kommer fram med rullestolen. Herlig, ikke sant?
Dette gjelder selvfølgelig ikke for de som har et handikap som gjør at armene blir 1,5-2 meter lange og kan bøyes i allverdens underlige vinkler, da er dette toalettet spesialbygget bare for deg!

when the blogg-spirit dies

Jeg skammer meg over hvor vannvittig dårlig jeg er på å blogge. At vi ikke har nett hjemme er en unnskyldning jeg gjerne bruker, men jeg svikta på blogg-fronten lenge før det. Og jeg aner virkelig ikke hva som har skjedd. Jeg pleide å være så glad i å skrive, men plutselig streika alt og jeg har ikke orka å gjøre noe som helst annet enn å sose på facebook og å legge kabal. Ganske utrolig...

Aller helst tror jeg det er mangelen på ting å skrive om som gjør at det sjelden kommer nye innlegg her. Men det kan liksom ikke stemme helt det heller. For det har faktisk skjedd ganske mye de siste to månedene. Jeg oppsummerer:
Jeg har endelig blitt ferdig på videregående og kan med glede fortelle at jeg IKKE strøyk i noe (og at jeg gikk ut med 4,2 i snitt og 6 i matte *skryte-skryte*
I tillegg til det har Guro og jeg flyttet sammen i en liten og (relativt) koselig leilighet i Sande. Leilgheten blir delt med tre bikkjer: Dalmatineren Pepper



Chihuahuaene: Pirill



og Tila



og helt til slutt det (forhåpentligvis) nye tilskuddet i familien: Backup



Nå gjenstår det bare å krysse armer og bein og håpe at insiprasjonen finner veien hjem til meg også.

talast

sommer?

Jeg er ferdig med skriftlige eksamener, bare en muntlig igjen. Det har vært mye sol og jeg har fått myggstikk. I tillegg har jeg bada i Kalmovannet. Ja, sommer'n er rett rundt hjørnet. Nå er det bare masse stress med revydvder, muntlig eksamen og bittelitt jobb. Skal en tur til pappa i helga før jeg skal hjem til min kjære på søndag. Jeg gleder meg til søndag =)

nok et kjapt tegn på at jeg lever....

Eksamen

Det går mot slutten av mai og eksamenstiden har truffet oss alle som et vennskapelig klapp på en solbrent rygg. Jeg har allerede hatt to skriftlige eksamener, en i matte og en i norsk bokmål. Priser meg lykkelig for at jeg ikke kom opp i nynorsk! Nå er det bare en skriftlig eksamen igjen, og det er i mediefag. Oppgavene er annerledes enn tidligere år, og det faktum at det er skriftlig og ikke muntlig (som jeg er vant med) gjør hele greia litt mer vanskelig. Det gikk jo greit på heldagsen, men jeg kommer ikke til å satse på noe annet enn ståkarakter, så er det opp til sensor å velge om snittet mitt skal trekkes opp eller ned!

Håper hvertfall jeg får greie karakterer så jeg kommer inn på de studiene jeg vil!

Nå er leiligheten i Sande snart ferdig og jeg gleder meg til Guro flytter inn "på ordentlig". I tillegg har jeg fått egen nøkkel (som forøvrig er blå), jeg er lykkelig!

Nå skal jeg la hjernecellene mine få kaste seg over pensum igjen. Sikkert greit å gjøre mitt for å få en grei karakter. Heldigvis får vi skrive ned og ha med alt vi vil av stoff, så lenge det blir levert før kl 6 i kveld. Hurra meg rundt!

russ og matte

Jeg vil bare nevne hvor utrolig dårlig russ jeg er. Jeg hater russetia. Det er bare stress hele tiden, og jeg har ikke en gang vært med på noe. Jeg var med på revyen, våkenatt på skolen og Tusenfryd (noe som var dødskjipt pga kø) og det er det. Natt til 1. var jeg hos Lis sammen med Guro, Silje og Carine, og natt til 17. skal jeg sove. Konklusjonen er vel at jeg har festa fra meg, jeg har null behov for å høre på trance til klokka 3 på natta mens folk spyr i buskene og sovner i grøfta. Jeg har rett og slett blitt for gammal. Men men.. Det skal bli godt å bli ferdig. Nå gjenstår bare en del prøver, samt eksamen.

I går ble vi trukket opp i skriftlige fag, matte eller nynorsk. Jeg ble trukket opp i matte og er dritfornøyd! Så jeg har eksamen på tirsdag. Så det er igrunnen bare onsdag som er vanlig dag til uka, og da skal vi vel ratt ha en prøve i norsk. Totalt unødvendig mener nå jeg, siden halve klassen er opptatt med forberedelser til matteeksamen. Så er det bare bokmål- og medie-eksamen igjen av det skriftlige, og da kan man bare krysse fingrene for at jeg kommer opp i et greit fag på det muntlige.

En kjapp oppdatering, ja, men jeg viser hvertfall at jeg fortsatt lever da!